Mitt største problem med Dagbladet er at de gradvis har blitt mer og mer tabloide, eller sagt med andre ord, blitt mer som VG. Stort sett bare sensasjonsjournalistikk, livsstilsøppel og trivialiteter. Problemet er at VG allerede har mestret denne typen søppeljournalistikk og har en trofast tilhengerskare over det ganske land, og derfor er Dagbladet dømt til en posisjon som etterløper. Den hender at Dagbladet har noen vettuge artikler, men jeg er ikke interessert i å betale for en avis som for det meste inneholder søppel. Og bare for å ha sagt det, det er ikke det at jeg vil ha en avis som er spesialtilpasset akkurat mine ønsker, i de avisene jeg faktisk leser så hender det at det bare er et par artikler som interesserer meg, det jeg ha er en avis som ikke prioriterer sensasjonsjournalistikk med store overskrifter, magert innhold og trivialiteter.

Dette er selvfølgelig min subjektive vurdering av Dagbladets innhold, men jeg likte Dagbladet før og synes de har beveget seg i feil retting. (Merk at min kritikk mot tabloid journalistikk i enda større grad gjelder VG, og har gjort det så lenge jeg har lest aviser.)

Når det gjelder papir-pressen generelt så tror jeg mye av problemene skyldes en kombinasjon av manglende forståelse for at en nettavis har andre forutsettinger enn en papiravis, og at finanskrisens ringvirkninger har fremskyndet papiravisenes økonomiske problemer. Skal man drive nettavis kan ikke bare fortsette med samme forretnings-modell som en papiravis, overgangen til digital distribusjon krever omstilling. Dette er en variant av det samme problemet som musikkbransjen, filmbransjen og bokbransjen konsekvent nekter å ta innover seg, så avisene er i godt selskap. Resultatet blir gjerne et forsøk på å simulere de begrensningene som gjorde den tidligere forretningsmodellen mulig, bare i en digital kontekst: DRM på nyheter, jippi!