Det er ikke ukjent å høre historier om folk som gifter seg og skiller seg svært raskt etterpå. Det er derfor jeg nysgjerrig på hvorfor ikke det er ønskelig å fikse hele problemstillingen, med for eksempel angrerett.
Hvorfor sies det til døden skiller en ad, med mindre det blir ubehagelig, derfor kan man splitte økonomien 50/50, selv om man har vært gift i kanskje bare 1 år?
Er det kjærlighet som får en til å forhandle seg inn i en slik avtale? Hvorfor skal man slutte å tenke økonomisk fremtid kun fordi man gifter seg?
Når det er sagt er jeg ikke gift. Jeg er nysgjerrig på det, men elefanten i rommet er jo pinlig åpenbar; ekteskap er jo fullstendig idiotisk? Hvorfor er særeie en tilleggstjeneste, og ikke en standard del av moderne ekteskap?
Sitat av
Fulmen
Eh, nei. Dette er bare din tolkning. For meg ville det vært helt unaturlig å ikke dele alt jeg har og eier fritt med min ektefelle.
Takk, dette forsterker hele poenget mitt; hvorfor skal en bli møtt med en holdning som insinuerer fullstendig grådighet, når en er nysgjerrig på dårlige forhold i en avtale.