Jeg så et "spøkelse" en gang. Neida, jeg tror ikke på spøkelser, men jeg har ihvertfall ingen forklaring på hva det var.

Vi var en liten gjeng som satt en sen fredagskveld og studerte på universitetet. Hun ene gikk ut av rommet for å gå på do, da hun kom tilbake sa hun "Jeg liker meg ikke i dette bygget.", uten noen mer forklaring, og ingen spurte om hvorfor heller.

En halvtimes tid senere var det min tur å lense blæra.
Jeg gikk ut av rommet og spaserte mot doen.

Jeg titta inn til høyre inn i et ganske stort tradisjonelt klasserom, som hadde to dører. Der inne satt det en jente med ryggen mot meg.
"Det var jo litt spesielt å sitte og lese i et så stort rom alene en sen torsdagskveld", tenkte jeg.
Så når jeg gikk forbi den neste døra tenkte jeg at jeg skulle se om hun hadde det bra, men der var det ingen.
"Jaja, jeg må vel ha sett feil, da.", tenkte jeg og gjorde mitt på toalettet, kom meg tilbake til grupperommet vårt og vi gjorde oss ferdig med oppgavene vi hadde. Da vi skulle dra var det bare meg og hun som ikke likte seg i bygget som var igjen, så vi skulle ta følge til T-banen.
Hun ba om at vi skulle ta den "lange" veien til trappa, og jeg fulgte bare etter.

Kvelden etter satt ca. samme gjengen på et grupperom i et annet bygg.
Ut av det blå forteller jenta som sa hun ikke likte seg i det forrige bygget om en identisk opplevelse. Da ble jeg rimelig paff. Vi hadde sett den samme jenta på den samme plassen, og ved neste dør var hun søkk borte.

Det har ikke ført til at jeg tror på paranormale ting, men det er altså min "spøkelses opplevelse". Jeg skulle likt å visst hva den naturlige forklaringa er.

Legger ved en skisse av hvordan jeg husker utforminga av lokalet.


Jeg kom på at det finnes kart over disse byggene. Skissen min var ikke sååå langt unna.


Vi satt altså i V235, mens "spøkelset" var i V236.