Sitat av
*pi
Tror du misforstod poenget mitt. Vi er som sagt stinking rich, og lever så lite bærektaftig som det går an hva gjelder personlig forbruk.
Likevel har vi en slags hang up på å hogge ved med øks og hente vann i bekken. Det er et ideal som kommer fra en pietistisk bakgrunn, at det bygger karakteren å leve nøysomt og jobbe hardt. Det er selvsagt ganske paradoksalt mtp hvordan vi faktisk lever. Hyttekulturen i Norge fremstår nok som ganske merksnodig for søreuropeere. Og visst har vi dyre biler og båter, men det er likevel noen sperrer som sier at du ikke skal brife, du skal for eksempel ikke snakke om eller spørre hva folk tjener, og estetikken i hus og hjem er nøktern og naturlig heller enn forgylt og prangende.
Er du 100 år eller? /joke
Hyttene idag er ikke mye pietistiske, de bugner av overflod og komfort. Det er i hovedsak minst like god komfort som hjemme, og det som brennes av ved er for mange kun for peiskosens skyld, om de da ikke har en fancy gasspeis som startes med en fjernkontroll.
Sitat av
*pi
Jeg mener altså ikke at folk er pietister eller lever nøkternt, jeg påstår at kulturen vår er preget av at det har vært tilfelle. Og som jeg også sa, så er det helt klart på vei ut, i likhet med de fleste kulturelle særtrekk, etter hvert som vi som alle andre blir mer utvannet.
Ja er den nå det, kulturen vår? Er kulturen vår virkelig preget av nøkternhet på noen som helst måte? Jeg beklager men jeg ser ikke det. Alt jeg ser er overforbuk, luksusartikler, stadig låneopptak pga stigning av boligens verdi og en livsstil som hverken er bærekraftig for individet, for massene, for samfunnet eller for kloden. Jeg tror det du snakker om var på vei ut allerede på 70 og 80 tallet og nå kun er et vagt minne i noens hoder. For i liv og leven føler jeg at vi som samfunn er så hinsides forbi det du beskriver at jeg ikke kjenner meg igjen i noe av det.
Sitat av
*pi
Haha, det skjer rett som det er, dog oftest av folk med utenlandsk opprinnelse (eller nordmenn med promille). Og det oppfattes påtrengende, da all erfaring tilsier at de ikke #barevillepratelitt for å si det sånn.
Hehe jaja du får ta det som et kompliment da vet du. Da tar du deg godt ut. Selv er jeg ikke plaget av akkurat det #barevillepratelitt
I perioder hvor jeg har backpacket så må jeg si at jeg tror at i alle land hvor jeg har reist så har jeg blitt møtt av varmere folk enn i Norge. Der sosialiserer de på en helt annen måte enn vi gjøre. Og folk setter seg gjerne ned å prater med fremmede, uten tanker om noe mer enn selve praten. De er i øyeblikket og er naturlig sosialisert og det å prate med fremmede er en hverdagslig sak for dem. Her hjemme er jeg akkurat like lukket som enhver annen nordmann. Men jeg tror nok det ville vært hyggelig om en random person satte seg ved samme bord på kafe, det skjer vel aldri uten promille, men kanskje en kunne spurt om det var greit først?
Sitat av
*pi
I situasjoner der det er naturlig å kommunisere kommuniserer nordmenn med meg, men uten å late som om vi nå er bestevenner og at de bryr seg om hvordan det går med barna og hunden og besteforeldrene mine. Jeg fikk for eksempel skryt her om dagen av fyren i kassa på matbutikken for at jeg var jævla rask å pakke varer. En morsom liten kommentar som anerkjente min eksistens men ikke føltes som en falsk og overdreven nærhet.
Det noen oppfatter som kulde oppfatter jeg som ekthet, når en nordmann spør om du vil besøke ham eller henne så er det en erklæring om at vedkommende faktisk ønsker å ha akkurat deg som venn. Til nå har jeg knapt snakket med en amerikaner uten invitasjoner til å besøke dem, og for meg føles det bare som en floskel, som om vi er mye nærmere hverandre enn vi faktisk er.
Tror kanskje du missforstår åpenhet og en vennlig framtoning som falskhet? Om du blir invitert på middag i et fremmed land så er det ikke fordi dere er perlevenner. De bare byr på seg selv, og er generøse nok til å dele det lille de har. Som "motytelse" får de gleden av å prate med en fra en annen kultur, lære litt nytt og leve i øyeblikket.
Føler det sier alt om oss som folkefær når du nevner den episoden på butikken. Der har du kjernen av den norske modellen. Vi er så lukket og innadvendte at vi takler nærvær så dårlig. Men når en random snakker om noe totalt ufarlig samtidig som det blir gitt en helt ufarlig kompliment da klarer vi å blomstre i noen sekunder. Det er jo bare trist spør du meg.
Sist endret av random67489; 30. juli 2019 kl. 13:15.