For en liten stund siden testet jeg MDMA for første gang. Fin opplevelse med en kompis som endte med en rolig tur på byen, og noe dansing på The Villa. Ingen nedtur dagen etter og egentlig kun en fin opplevelse, men ikke like spennende som forventet. Greide ikke helt å føle musikken, men absolutt koselig.

Noen uker senere derimot, testet vi det igjen, men denne gangen satt vi kun hjemme. Begynte å føle skikkelig på det i 02 tida og bestemte oss for å bestille en Uber. Vi informerte såklart Uber-sjåføren at det var "two high guys tripping on MDMA" som bare ville kjøre en tur. Han var fra ungarn og forstod sinnstilstanden vår, så han plukket oss opp med glede for å ta en siste tur.

Vi ba han kjøre rundt i Oslo for 500-600 og han viste nøyaktig hvor han skulle kjøre og hvilken veier han skulle ta. Høydepunktet på turen var da jeg spurte han om han hadde noe klassisk musikk og det viser seg at han har albumet til Ludovico Einaudi "Una Mattina". Veldig "enkel" komponert musikk, men i mine øre, veldig fint. Spesielt der og da. Dette skjedde i det vi kjørte over broen i Oslo sentrum nære Operaen, med fantastisk lys.

Kunne da huske at jeg noen uker i forkant hadde lest Ludovico sin beskrivelse av albumet (Una Mattina); "... albumet hører ikke til i fortiden, men beskriver livet mitt her og nå, og det jeg kan oppleve og se rundt meg." Unødig å si, jeg har aldri opplevd lignende følelser som blomstret da.


Kompisen min forstår ikke helt at jeg reagerer såpass positivt på klassisk musikk, respekterer det så klart, men han vil gjerne heller på The Villa. Noen andre her som har lignende erfaring når det kommer til musikk? Klassisk musikk, en seng og en som stryker deg på hånden. Kan ikke finnes en bedre plass.

Tar det ikke ofte, men kobler av fra jobb og studier i ny og ned. Min dude har flyttet fra Oslo og jeg handler ikke hvis ikke jeg har en god hook up, så det er en liten stund siden siste gang nå.

Mye fint å lese her folkens.