Jeg var gjennom ganske nøyaktig samme seponeringsregime i fjor høst. Jeg sto på 3x5mg Valium daglig og hadde stått på det fast i to år. I tillegg hadde jeg et sidemisbruk av dimensjoner i perioder. Dette på Rivotril, Xanax, Lyrica, Midazolam, mer Valium, Etizolam, Bromazepam og morfinpreparater.

Uansett, jeg ble innlagt på Blåkors og brukte fire uker på å trappe ned fra 15mg daglig til null. Det var et regelrett helvete for å si det som det er. Hadde så ekstrem angst at det gikk flere dager mellom hver gang jeg klarte å spise. Klarte heldigvis å sove med en hestedose Seroquel. Jeg har hatt min turn med abstinenser i min tid, men dette tok kaka. Ikke nødvendigvis for at det var så fysisk ubehagelig, men psyken holdt på å rakne fullstendig og som kjent kan abstinenser på benzo pågå i oppimot et år. Ikke den beste tanken for motivasjon.

Den første måneden etter seponering var jævlig tøff for min del. Jeg skalv på hendene, hadde ekstrem sosial angst og en ganske heftig depresjon. Heldigvis begynte det å snu etter en måneds tid. Godt kosthold, holde seg aktiv og gode rutiner for søvn er alfa omega. Selv den dag i dag nesten 9 måneder senere kjenner jeg fortsatt et snev av abstinenser. Det kommer og går litt. Dessverre har jeg av personlige grunner valgt å begynne å bruke benzo igjen, men typer med kortere halveringstid og kun en gang iblant der situasjonen krever det.

Pøs på med omega 3 og vitaminer hvis du ikke har et sunt kosthold. Det er utrolig viktig i en sånn prosess. Prøv å gjør mest mulig som kan fremkalle velbehag. Varme bad, et kilo smågodt, kose med hund/katt/sau, kose med menneske eller hva som helst som gir deg noe positivt. Det viktigste av alt er at du må ville det selv. Gjør du det for noen andres skyld vil det før eller siden gå adundas. Det kan jeg nesten garantere.

My 5 cents. Lykke til!