Er du helt sikker på det, altså? Det ville i alle fall ikke jeg. Det er nå som oftest lettere å gjøre noe med fedme og overvekt enn diverse psykiske lidelser som er årsaken til at et menneske føler seg ulykkelig. Alt fra PTSD, alvorlig depresjon, Bipolar lidelse, schizofreni og så videre. Disse tingene er jo ikke akkurat noe man kan slanke vekk. Jeg personlig syns heller ikke at fedme er spesielt tiltrekkende, og har aldri i hele mitt liv vært i nærheten av noen kilo for mye. Likevel føler jeg at måten du fremstiller hele saken på er litt... desillusjonert, kald og hensynsløs? Du er sikkert en hyggelig kar, altså. Men jeg er usikker på hvor mye du faktisk har tenkt gjennom dette. At det indre ikke har noe som helst betydning stiller jeg meg også tvilende til. Klart, det later til at mange kan tillate seg å tøye grenser grunnet et vakkert utseende. Dog, er man totalt råtten på innsiden er det til slutt gjerne ikke så mange som holder ut i det uendelige.

Nei, jeg ville heller vært overvektig og lykkelig. Uten tvil.

Tenk litt mer igjennom dette. Valget en tar i en slik situasjon er hvordan du vil bli lykkeligst mulig. En situasjon er du glad, en annen situasjon er du trist. Hvilken ville du valgt? Du bryr deg jo ikke om å være feit hvis du er glad? Det gir ingen mening i det hele tatt uansett hvordan du vrir og vender på det.

Har du noen gang vært lykkelig? Vet du hva du prater om? Vet du hva ordet betyr?