Du vet vel dette like godt som meg men: Når man selv velger å drite i reglene for bruk av psykedelika så får man det kjipt.
I dette tilfellet dreit du i set, altså dagsformen din. Bakrus etter en sånn kule er aldri et godt utgangspunkt for å trippe og det visstte du vel godt selv.

Dette med å avbryte en tripp med antipsykotika eller sedativer er noe som sees på som en siste utvei, som Grof, er den "gamle skolen" av psykedeliske utforskere ganske streng på dette. En grunn som ofte oppgis er at om man avslutter en tripp på slikt vis "blir man hengende igjen" i den delen av trippen. Det naturlige forløpet av en tripp er det som må til for å kunne "bearbeide og akseptere" de potensielt skremmende tingene man opplevde på tripp. En bad trip er da noe man bør jobbe seg igjennom for man kan få mye personlig innsikt av de.

Med det sagt, har jeg aldri hørt/lest om tilfeller som bygger opp under denne påstanden, en skikkelig bad trip har alltid satt noe preg på en person,uansett om de har avbrutt den eller valgt å "ri ut stormen". Jeg har heller ikke sett noe data på om man kommer seg mentalt sett, raskere etter en bad trip om man avbryter den eller ikke.

Det er kanskje smør på flesk å peke med fingeren her, du sier jo selv at du føler skam over hendelsen: Men siden helsepersonell ble involvert har man da enda et punkt i statistikken som taler mot å lovliggjøre psykedeliske stoffer, avisene selger jo bra med "Gutt kjørt til legevakta etter å ha spist "narkosopp"".

Ellers håper jeg alt går bra med deg!


Du kunne googlet det og raskt funnet ut at han er en tjekkiskfødt psykolog som har jobbet i USA siden 60-tallet, og har forsket på psykedeliske stoffer i sammenheng med terapi.


Psykedelika er ikke noe "Magisk stoff som fikser alt", jobben må man gjøre selv. Det er fullt mulig å trippe hardt og ikke ta til seg noe lærdom fra det, man må være åpen for å la opplevelsen påvirke deg, og noen har bare ikke den intensjonen. Om man vil, kan man fint utvide horisonten sin og la psykedeliske opplevelser fargelegge livet, eller man kan behandle det som noe triviellt og merkelig som man ellers ikke legger mye mening i.
I de glade 60-tallets dager trodde man at en LSD tripp kunne "vende folk" fra egoistiske tankesett og gli over mer til kommunale ideer om samhold, fred etc, man vet mye mer i dag enn da og vet at folk er forskjellige, og noen er bare hardbarka egoister som selv psykedelika ikke biter på.