Jeg bestemte meg for å spise fleinsopp igår. 2020 har vært et helt jævlig år for meg, hvor jeg har slitt med relasjonsproblemer, depresjon og mye annen drit. Jeg bestemte meg for å spise litt i underkant av to gram flein, selv om jeg var fyllesyk, hadde tatt kokain, amfetamin, en xanax for søvn og til og med røyka pot, kvelden før. Pot og hasj er noe jeg stort sett holder meg unna, da jeg stort sett har litt for mange dårlige assosiasjoner til stoffene.

Jeg var ute når trippen begynte å ta form. Satt på en benk og så på trærne. Dette var jo fint, men det begynte å bli litt mye. Jeg var ikke langt hjemmefra, så jeg bestemte meg for å dra hjem. Jeg kjente at skrittene mine var raske. Jeg ville komme meg hjem fort, da følelsene var intense og ukontrollerbare. Når jeg kom hjem spiste jeg en xanax, og ringte en kompis for å be han om å komme bort og passe litt på meg. Spiste så 6 kvetiapin 25 mg. Dette ville jeg ikke være med på lenger. Hadde ringt ambulanse og bedt de om assistanse også. Ble kjørt på legevakten, uten at jeg husker noe særlig av bilturen.

Sov en god stund på legevakten.


Har tidligere lest eldre artikler om at Stanislav Grof mente det farligste og dummeste en kunne gjøre under en trip var å avslutte den med medisiner, da dette vil være en uforløst knute som potensielt kan følge deg resten av ditt liv, under psykedeliske opplevelser.


Jeg har erfaring med fleinsopp fra før, og kjenner på et nederlag og en skam for at jeg avsluttet trippen med medisin, og faktisk gikk til det punktet hvor jeg ringte 113.


I retrospekt ser jeg jo at jeg kunne ha gjort en rekke forberedelser for å trippe mer ansvarlig og potensielt mye finere.


Jeg føler meg som en uansvarlig drittunge.


Hva tenker dere om meningene til Grof og å avslutte en trip medisinsk?