Det er ofte personer som er eldre enn de andre som starter på en utdanning, og det er helt normalt, og jeg ser ikke på det som merkelig i det hele tatt.

Begynner selv på universitetet straks, i en alder av 25. Droppa ut av en høgskole pga. det samme som du nevner, bl.a panikkanfall og unnvikende personlighetsforstyrrelse, men dette har bedret seg.

Jeg syns du skal tenke på at du er blitt mye bedre, og at du har INGENTING å tape på å prøve å "få igang" huet igjen. Bare vær litt laidback i starten, vær litt mystisk og "jatt med" på de kjedelige samtalene som skjer innad i klassen din den første uka.

Jeg fikk et tips om dette av en miljøarbeider, og det tror jeg kan være en lur ting å gjøre, om man er usikker, og føler seg "rar" i forhold til de andre. Er veldig nervøs selv, forresten. Men dette går bra, for oss begge.



edit: man kan påbegynne en bachelor på universitet/høgskole etter fylte 18 teoretisk sett (etter vg3), og jeg er 25 år.