I min erfaring er dette ikke noe problem, jeg var 19 da jeg tok meg på tak og starta VG1 for å få studiekompetanse. Nå gikk jeg på en mindre VGS i Norge, med knapt 250 elever, og der var det flere som var et par år på "etterskudd".

Du vil antakeligvis oppleve å få spørsmål om hva du gjorde i mellomtiden, og her anbefaler jeg at du driter i å fortelle om fortiden din før du har fått venner du kan stole på. Jeg hadde ganske samme utgangspunkt som deg: Videregående gikk til helvete pga. dop. Viktig å tenke at å starte VGS på nytt, også er en ny start i selve livet, der du gir deg selv muligheten til å legge fortiden bak deg.

IMHO er det ikke noe problem å starte VGS når du er 18-19 år. Noe annet som er viktig å ta med i beregningen er at du nå får mulighet til å bygge opp kunnskap på nytt igjen, og også muligheten til å gå "fra 3 i snitt til medisinstudent" hehe...

Mine venner fra ungdomsskole og VGS så bare positivt på at jeg tok tak i livet mitt og fikk med studiekompetanse. Antakeligvis kommer du også til å få nye venner i din nye klasse. Nå vet ikke jeg om du skal gå yrkesfag eller studieforberedende/spesialiserende, men det er uansett heller ikke noe problem å være russ når du går ut tredje året. Det var kanskje dette jeg gruet meg mest til, men det gikk bra.

Jeg gikk fra VG1 Servicefag med 2.6 i snitt, til fullført studieforberedende med musikkfag, med 5.1 i snitt, så alt er mulig, det er bare hvor mye du velger å gjøre ut av det selv.