Hei,

jeg bare lurer på hvor alvorlig kriminalitet man må bedrive for at trådstarters scenario skal være reellt?

Og hvordan kommer man seg egentlig ut av en slik psykose? Da tenker jeg på de som opplever ting slik over lang tid, og ikke bare ved et enkelttilfelle.

Jeg har røyka i mange år og blitt slik selv. Jeg ble slik etter at politiet utga seg for å være sivile folk og tok kontakt med meg fra en venn sin telefon som selv nettopp hadde blitt arrestert på gata pga lang etterlysning. Vedkommende bodde hos meg mens han var etterlyst og ikke møtte til soning.
De utga seg for å være vanlige folk som hadde "funnet" denne mobilen og prøvde å presse navnopplysninger og detaljer ut av meg pr sms og litt senere sa at jeg kunne hente telefonen for min venn i skranken på et spesifikk sted. Da jeg dro dit for å hente den var stedet tomt bortsett fra de ansatte og 4 stykker med jakke som satt ved et bord (og ikke drakk eller spiste, som ville være naturlig på denne bar/resturanten)
På daværende tid trodde jeg på at det var noen sivile vanlige litt eller veldig ivrige folk som hadde funnet telefonen og ville finne navn på eier slik at personen fikk den tilbake, men fikk høre etter en tid at politiet hadde beslaglagt telefonen under pågripelsen men eier hadde nektet på at det var hans. Det forklarer hvorfor de gravde så fælt etter detaljerte navn og tilholdsopplysninger, for om jeg hadde bekreftet hvem telefonen tilhørte så ville de hatt mere konkrete bevis. Jeg bare bekreftet at jeg kjente eieren uten å nevne navn og sa at jeg kunne overlevere den til han, men de møtte aldri meg direkte selv. Tenkt at det må ha vært mic implantat i telefonen iom at de ga den til meg? Hvorfor ellers skulle politiet utlevere telefonen til en kriminell til en av den kriminelles venner? Etter dette har jeg vært paranoid og følt meg mad overvåka, selvom dette her er en stund siden nå.