Gud som skapende kraft, som kilden til moral, renhet og kjærlighet, Gud som sannhet, Gud som det "evige" i en selv - er ofte nærmere sannheten.
Dette er da ren vissvass. Kan du prøve å være litt mer konkret?
En skapende kraft? Vi har ingen indikasjoner på at noe i universet har kommet til som et resultat av en "skaper", annet enn de konstruksjonene vi selv har skapt. Kilden til moral er evolusjon. "Gud som sannhet" gir ingen mening for meg, og hva er det som er "evig" i oss?
En tendens jeg har fått med meg er at etter hvert som menneskeheten har klart å finne ut av hvordan ting egentlig fungerer i større og større grad, så har gudsbegrepet blitt vagere og vagere. Det er ikke lenger Tor som forårsaker torden, og for mange er det ikke lengre enn vedtatt sannhet at jorden er 6000 år gammel.. Og nå topper du det med den vageste definisjonen jeg har hørt.
Den meditative kan også finne et sted i han selv hvor det er fred og harmoni og hvor noe evig og kjærlig og uforanderlig synes å hvile, til tross for hva som måtte skje i den ytre verden.
Noen velger å kalle dette for Gud.
At noen velger å kalle en sinnstilstand for "Gud" får så være, det har ingenting med begrepet slik det vanligvis blir definert.