Sitat av
Provo
Dette er en definisjon av begrepet "eksisterer" som jeg ikke forstår hensikten med. Hvis noe eksisterer, så vil det si at det eksisterer i den "virkelige" verden, og at det ikke er innbilning. Hvis man i tillegg inkluderer alt som kan tenkes på så mister jo begrepet hele sin betydning, da man raskt kan konkludere med at ingenting har potensialet til å ikke eksistere, og et beskrivende ord som ikke skiller en mengde fra en annen ikke har noen verdi overhode. Jeg ser heller ingen hensikt med å klassifisere det som er ren innbilning som eksisterende, annet enn som et aktivt forsøk på å legitimere vrangforestillinger og absurde virkelighetsoppfatninger som "like riktig" som en rasjonell og observasjonsbasert forståelse av verden rundt oss. Og igjen, jeg ser ikke hensikten med det, og mener tvert i mot at det kan være svært skadelig. La oss heller kalle en spade for en spade, og slå oss til ro med at det som er innbilning og vrangforestillinger ikke er hverken virkelig eller eksisterende på noe annet vis enn som nettopp innbilning og vrangforestillinger. En innbilning av at
Russels tekanne går i bane rundt sola medfører ikke at Russels tekanne faktisk eksisterer.
Russels tekanne eksisterer i form av en metafysisk ide, en tanke, men den har ingen fysisk eksistens med mindre noen kan bevise den. Jeg ser ikke hvorfor du drar frem vrangforestillinger og Russels teapot, begge deler har en metafysisk tilstedeværelse og er legitime. Eller benekter du at der finnes en metafysisk ide om Russels Teapot og vrangforestilligner?
Uansett: Definisjonen av det å eksistere blir at "å være tilstede", og at ideer har en tilstedeværelse burde være opplagt, siden dem kan påvirke. Hvordan kan noe påvirke den virkelige verden uten å ha en eksistens? For at noe skal kunne være til stede uten å være til stede må vi bli enige om der er to måter noe kan være til stede på, dette har blitt den fysiske verdenen og den metafysiske verdenen. Dermed er alt lagt til rette for at ideer kan ha en eksistens, selv om vi ikke kan oppleve dem. Dessuten kan vi forstå hvordan vi kan ha forskjellige opplevelser av de samme inntrykkene.
Videre er ikke en anerkjennelse av en metafysisk verden noe forsøk på å legitimere vrangforestillinger som "like riktig" som en rasjonell observasjon av den fysiske verdenen som vi faktisk puster og lever i, vitenskap vil alltid være viktig og metafysikk er forenlig med denne holdningen.
Det virker litt på meg som at du syntes metafysikk er noe håpløs spekulasjon som vi klarer oss godt foruten, men jeg syntes at metafysikk heller skal være ett enkelt grunnlag for vitenskap enn "noe svevende" om jeg gjør meg forstått, men da skal vi også bygge metafysikken på vitenskaplige grunnlag. Med andre ord, metafysiske spørsmål må man kunne stile beviser for, og finne frem svar på en vitenskapelige måte. Dette har dog blitt gjort, og jeg har i grunnen funnet meget lite kritikk rundt Metafysikk.
Så hvordan kan metafysikk være grunnlag på noe vitenskaplig? Vel for eksempel er tid og matematikk begge utelukkende Metafysiske ideer som vi kun forestiller oss, men som vi ikke hadde klart oss like bra foruten. En ide om gud, og ett (falskt riktignok) håp om ett nytt liv, er også muligens ideer som noen mennesker ikke hadde klart seg like bra uten. Dette til trass for at gud er en vrangforestilling for gjøre ett ydmykt forsøk på å bruke dine ord. Mitt skille mellom vrangforestilling og fantasi/tanke/ide/og.l går der du ikke ser grensen mellom Metafysiske objekter og fysiske. Eksempel er at om du tror gud eksisterer fysisk er tanken en vrangforestilling, mens vi er alle enige om at Tid og Matte kun er ideer som vi bruker fordi vi ser en nytte i den.