Ikke helt det som er kjernen i akkurat det jeg og AnaMorph0s|s snakker om her. Det handler om at gud eksisterer, men ikke i den "virkelige" verdenen. Om vi er enige i at alt metafysisk eksisterer, da kan man også være enige i at gud eksisterer. Dermed har vi bevist (kinda) guds eksistens på bekostning av gude-begrepet, og at folk må anerkjenne den metafysiske verdenens eksistens. Jeg har selv en venn som nekter for at tanker og ideer er metafysiske. Han mener tanker er bølgelengder eller noe slikt, og at i fremtiden vil vi kunne lese tankene fordi bølgelengdene er så komplekse at alle opplevelser man forestiller seg har en fysisk form. Selv mener jeg at tanker og.l ikke har en fysisk form, at de er metafysiske.

Jeg mener at det er åpenbart at gud eksisterer, fordi han påvirker. Noen oppdager gud rent metafysisk, det lager ideer om gud, og tanker om gud. De ber til gud og får "styrke", ideene påvirker handlingene til religiøse som igjen påvirker den virkelige verden. Om det var ideen om gud som påvirket folks handlinger, er det da åpenbart at en gud må ha eksistert. Men kun i menneskets innerste vesen, så og si. I det hele tatt at jeg diskuterer gud her betyr at gud eksisterer, hvordan kan du diskutere noe som ikke eksisterer? Da må du finne det opp.

Gha, jeg er elendig til å forklare ting, føler jeg forklarte det bedre i #105, er trøtt, beklager.