Sånn apropos liv etter døden. Schrödingers Katt på NRK handlet i dag om nettopp det. Programmet kan helt sikkert sees i reprise her i løpet av en dag eller to;

http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/146/

Første casen de tok for seg var et tja, 4-5 år gammelt barn, i USA, som hevdet å ha levd tidligere. Han husket et tidligere etternavn, en annen fødselsdato, et annet sted han levde og at han hadde skrevet filmmanus. Alle faktaene gutten hadde gitt om sitt tidligere liv ble verifisert av moren som klarte å spore opp identiteten til mannen barnet hevdet å ha vært. En forsker som forsket på nettopp disse fenomnene, barn som hevder de har levd før, mente å kunne verifisere at historien ikke var fabrikert av familien, og at gutten ikke led av noen form for psykose. Forskeren som forsket på dette hadde 2500 andre lignende tilfeller samlet inn fra resten av verden. Det ligger forøvrig en lang dokumentar om et lignende tilfelle om en gutt fra Skottland på Youtube. Ofte i lignende tilfeller har den personen barnet hevder å ha blitt reinkarnert som dødd i en form for ulykke, hvor det påståtte reinkarnerte barnet i 70% av tilfellene har blitt født med en fobi som har vært nært knyttet til den tidligere dødes død. Også føflekker og arr fra de tidligere døde har gått igjen på barna som hevder å ha blitt gjenfødt.

Videre tok programmet for seg dødsleievisjoner; et fenomen hvor en døende får besøk av allerede døde slektninger på dødsleiet. Forskeren som hadde forsket på dette fenomenet kunne utelukke at disse visjonene hadde noe som helst med hallusinasjoner knyttet til medisinering å gjøre, ettersom disse hallusinasjonene hadde en helt annerledes karakter. Han mente også å ha belegg for å mene at dette ikke var en slags form for religiøs overtro som kun hendte troende mennesker, han hadde fått flere dødsvisjonsbeskrivelser av mennesker som overhodet ikke var religiøse i utgangspunktet. Han mente derfor at det var lite sannsynelig at dette var noe hjernen produserte som en slags form for trøst.

Nuvel. Dødsvisjonene kan selvsagt være fantasier, lagret et sted i underbevisstheten, som kicker inn når kroppen er i ferd med å dø. De trenger overhodet ikke være noen slags form for bevis på at det finnes noe liv etter døden eller et slags spirituelt sted utenfor vår fysiske verden. Men fenomenet er saktens interessant likevel.

Barna som forteller at de har levd tidligere kan selvsagt også ha livlige fantasier og ha funnet på alt de sier. Det er selvsagt heller ikke utenkelig at foreldrene har fabrikert historien for å oppnå en slags form for status. Dog viste det seg at berømmelse ikke akkurat følger dette fenomenet, og at familiene har svært lite (dvs ingenting) å vinne ved å hjernevaske barnet sitt til å stå inne for en oppdiktet historie. Barna som hevder dette kan selvsagt være unaturlige glupe (de første fortellingene fra det påståtte tidligere livet kommer visst vanligvis i 2-3 års alderen) og ha lest om en eller annen tilfeldig person på internett eller TV og ha "tatt" denne personens identitet, men dette er nok svært usannsynlig. Dette fenomenet er vel forøvrig heller ikke bevis på noe som helst, men det må da kunne hevdes å være enormt interessant. I hvertfall syns jeg det.