Livet var kjipt før bol. Nå er svært mye bedre og langt mer stabilt. Har fått mer tro på meg selv og har ikke lengre ett så intenst selvhat som jeg har slitt med i mange år. Alt virker fortsatt i boxeren. Er på bol ca 1 gang per år nå. Kommer aldri til å slutte. Bol gjør at jeg får det bedre på alle plan. Bol gir selvtillit, motivasjon, pågangsmot ja alt jeg har manglet før jeg startet med bol. Om testosteronproduksjonen skulle bli ødelagt da blir jeg å cruise på bol 365. Går kanskje bra da jeg tar pauser, kjører heller ikkeekstreme doser og avlsutter alltid kurene langsomt sammen med de riktige medisinene.

For meg er ikke det å ikke å bruke et alternativ. For da er jeg tilbake der jeg startet. Med tungsinn. Depresjoner. Nedstemthet og manglende tiltakslyst og liten til ingen gjennomføringsvne. På kur blir jeg den personen jeg ønsker å være og får en stabil psyke. Jeg er ikke kjempesterk eller svær bodybuilder. Ingen vil sikkert mistenke meg for bol for jeg ser ganske vanlig ut. Og endelig føler jeg meg også vanlig. Og den følelsen er verdt all risiko. Jeg trenger ikke lengre masse medisiner for psyken, fungerer veldig godt i hverdagen og er ute av psykiatrien. Går jeg for lenge uten å kure så går ting i unnabakke og da blir det ny kur så er alt bra igjen et års tid. Og tross alt, jeg føler det er mindre bivirkninger fra hormonene enn fra medisinene jeg fikk mot tungsinn og depresjon.