Hei!

Jeg tenker jeg slenger inn et lite innlegg her for å gi dere tankespill om hva LSD gjorde for meg etter flere år med en grå og trist verden.

Min introduksjon til realitetsførvrengte artigheter startet som 14åring.
Idiot av et barn, huffet og puffet jeg i meg formfett. Dette hendte noen få ganger før jeg innså at dette virkelig ikke var veien å gå.

Fikk jeg noen varige skader vet jeg ikke, only god knows
Det var noe i da realiteten som jeg kjente den forsvant, en så grunnleggende primal følelse, noe jeg kjente til fra før, men ikke kunne beskrive, legge ord på eller gjennskape. Dette har vært printet inn i mitt jeg siden da.

I løpet av årene kom jeg over Salvie Divinorum, noe som jeg tidligere hadde lest meg opp på. Den kom først i form av ferske blader. Jeg rullet dem opp, spiste dem uten å svelge spyttet, lot virkestoffet gå via slimhinnen.

Dette var for meg en meditativ følelse. Beroligende, glad og varm. Men ikke den samme som formfett trippen.

Senere fikk jeg hjemmelaget x20 ekstrakt, noe jeg røkte på tørris.
Dette kicket HARDT, og jeg ble dratt inn i noe drømmelignende ganske uforståelig kaotisk prosjekt, som ga de sprøeste visuals jeg ikke helt kan legge ord på i senere tid.

Jeg fikk igjen en følelse av noe grunnleggende, fundamentalt, symetrisk... PRIMALT. Noe som virkeli gnisset opp en interesse for psykoaktive dr0gar.

Det tok noen år før jeg valgte å søke flere tripps igjen.

Livet gennerelt føltes uendelig kjedelig. Jeg var arbeidsledig, spilte som dj på lokalklubb for å feste gratis osv.
Mye angst, dålig selvbildet, missbruk av oppkvikkende saker... gennerel dårlig livstil;P

Flyttet til ny by for å starte et nytt liv, ingen chems, ingen slack eller tull, jobbe hardt, være flink gutt.
Livet føltes enda forferdelig labert, ingent lifskompass eller visjon, som å seile utn å kunne navigere.
Mye angst, mange komfrotasjoner av seg selv.



MEN SÅ *trommevirvel*

For tre månter siden snubblet jeg over noe amazing syre. Hoffmanlapper på 200micro.

Jeg kjøpte 10lapper.
Trippet først med 400micro et par ganger. Så for en mnd turet jeg med 800micro.

De første turene ga meg ALT jeg hadde lett etter. Syre var nøkkelen til min søken.
Jeg duket opp for 800micro, and THERE she blows.

Holy may god shitfakkfcfacepennyzergling!

Livet mitt er fargerikt igjen. Jeg har fått "Closure" i min søken, alt jeg har trodd om hva realitet virkelig er, har stemt. Naturer rører meg, barnas smil lyser, livet er intressant og framtiden er lovende. Glede har blitt de enkle ting og jeg er tilfreds.

Det å ikke kunne tro på virkeligheten, og hva den representerer. Ikke kunne tro på media, eller andre mainstream kilder, miste tilgitt til politikk og ens aktører skaper et meget kaotisk verdensbilde for en ung herremann.
Og man prøver å løse det på så mange forksellige måter, at man kan gå seg ganske fast i myra. Først nå innser jeg hvor depprimert og likegyldig jeg har vært.

Hva poenget her er, vet jeg ikke mine damer og herrer... men alt dette har vært så stort og life changing at jeg til og med har sluttet med å røyke cigg, det må da telle for noe

Ha en fin påske!