Jeg har hull i hver eneste tann i munnen pga. ketamin, jeg har en god del erfaring med stoffet ettersom jeg har brukt det både i kombinasjon med andre stoffer og i ekstremt store doser samt. både sporadisk med lange mellomrom og daglig i en liten periode for ca. 3 år siden.

Konklusjonen min er at ketamin er søppel av værste merke. Jeg måtte ta en tur på DXM for å få perspektiv på hva ketamin faktisk gjør, og det var min siste dissosiative tripp noensinne. Never again. Jeg opplevde å bli kronet til buddha på DXM, har blitt hentet av aliens/entiteter på ketamin, og opplevd at verden har falt sammen og bygget seg opp igjen fra basis bevissthetsnivå, men nei. Dette her er for meg bare fantasi, ikke-integrerbart og med veldig lite potensiale til spirituell vekst, personlig vekst eller bevissthetsinnsikt - snarere tvert imot, jeg føler disse stoffene virkelig kan fucke opp egoet og skape forvirring fordi man TROR at man har funnet/forstått noe viktig (noe som kjennetegner ketaminavhengighet forresten).

Jeg har aldri hatt en opplysende tripp fra ketamin, enn så langt inni k-hole jeg har vært. Jeg opplevde at ketamin fucket mye mye mye mer med hodet mitt enn det gjorde noenting som helst positivt - jeg tror rett og slett ikke det er sunt for hjernen å utsette den for ketamin for ofte rent nevrologisk. I tillegg føler jeg at bruk av ketamin har ført til at noen ting har "glidd ut" av psyken min, i mangel på bedre ord, men det er som om det har manglet noen koblinger i hjernen i tiden hvor jeg har prøvd å reparere skadene.

Nå er dette selvfølgelig ved hyppig bruk men jeg føler at det er de sterke/rare opplevelsene jeg har hatt på ketamin som har satt dypest spor. Uten stand til å engang føle at man er sjokkert over opplevelsen så må jo bare noe bli undertrykt, spør du meg...

På den åndelige siden er tanken er at ketamin, ved å deaktivere hele nervesystemet, gir tilgang til noe ala sahasrara/kronechakraen og en direkteopplevelse av det, samt. muligheten til å surfe rundt i bevisstheten/nervesystemet Munker gjør årevis med forberedelser før slike opplevelser, sjamaner gjør ritualer og diett og trener seg opp til å få det til, jeg brukte selv sikkert 150+ forsøk og 3 år på å få til en skikkelig kundaliniaktivering, og når jeg drikker aya (spesielt) eller spiser mye sopp nå så holder jeg regelrett på å drite meg ut sidelengs hver gang jeg har en slik opplevelse. Jeg tror rett og slett ikke det er lurt å gå der uten fri bane, kunnskap og erfaring. Jeg har erfart selv at det er slik man blir "schizo" i flere måneder uten å skjønne hvorfor. D.M. Turner fikk også vite i en av sine gjennombrudd at Ketamin ikke er et godkjent sjamanistisk verktøy og at han burde holde fingrene langt unna (han døde i badekaret av ket senere, they warned him!)

For min del har jeg rett og slett bare mistet interessen for alt annet enn de tradisjonelle plantene ettersom all min erfaring tilsier at de leverer best og sklir sunt og rent igjennom kroppen. Skjønner liksom ikke hvorfor man skal snorte en nese full i noe som etser hull i nesegangene og nærmest smelter sammen porene i nesen, irriterer blære og urinveier, generelt indre organer, når gevinsten er så liten. Jeg mener at Ketamin er et stoff som blir gjort grovt mye tryggere og interessant enn det egentlig er, men i bunn og grunn synes jeg det er en dårlig substitutt for et ordentlig psykedelika...