Sitat av
Tôtlematin
"
"
Nå var det vel heller denne situasjonen som toppet seg, sånn at vi nå begynner å lure.
"ekstreme aggresjonsproblemer"
Er jo det han drar opp så si hver gang. Uten at han selv forstår hvor blind han selv er for sine utbrudd eller måten han snakker på.
Fikk foresten melding her at han ikke kunne forstå hvorfor jeg bare gikk, og håpte jeg kunne tilgi han sinn "hissige gemytt " for han hadde i hvertfall tilgitt min...
Og da ringer det en bjelle, om at det er noe som ikke stemmer.
Men skal sies han er veldig opp å ned i humøret. Noe som gjør at man ikke helt vet hvor man har han.
Han kan også være en sinnsykt god samtalepartner, morsom og snill, bare så det også er sagt. Men det er de utbruddene som skjer ut av det blå..
Derfor også vi (søsken) tror det kan være demens.
Vi kom i hvert fall til en enighet (på sms) om st vi skulle glemme og begrave denne situasjonen. Noe jeg er enig i.
Så får jeg heller være monoton og kort i svarene neste gang han spør om noe
En ok relasjon for å unngå dårlig stemning syns jeg er helt innafor. Ikke kynisk det. God jul!
Det første du svarer på, så tror jeg ikke du har forstått situasjonen helt.
Men om at det er en kommunikasjonssvikt er jo helt åpenbart. Greia her er jo å prøve å løse det.
Føler jeg har forstått helt greit egentlig.
Han klager på bagateller. Du er uenig og føler du må si det.
Helt unødvendig.
Noen bonder over negativitet. Hadde du, isteden for å skulle krangle (om brød) bare sagt "ja, fattern, du har helt rett. Rema har ræva brød" så kunne dere hatt det til felles og han hadde ikke laget en diskusjon. Men du måtte isteden påpeke at Kiwi har gode brød. Why?
Det er jo en bagatell uansett. Bare jatt med.
Og det er jo ironisk nok nettopp slik talemåte som provoserer også.
"Tror ikke du har forstått".
Mår du prater slik så ja, da trigger du folk som faren din.