Hvorfor burde det være noe diagnose? Har selv en mor som kan hisse seg fort opp også fort ned igjen, hell jeg har de samme trekka.

Men vi vet det, jeg kan arrestere mora mi og si at du er urimelig, noen ganger går jeg og andre ganger tar jeg kampen. Men vi bærer lite nag.

Svigeefamilien er helt motsatt, de bærer nag og kanra opp ting fra gammelt av som man trodde man var ferdig med og slenge i trynet ditt eller hverandre. Hva er best kortsiktig sinne eller nag som du aldri vet når kommer.?

Men kanskje en liten forskjell er at vi vet at vi blir sinna, men det var ikke alltid sånn, mye harde ord før muttern forsto, men jeg lærte å håndtere meg selv og i prosessen.

Så mitt råd er å gå når det blir for ille og snakke med han etterpå, og det er lov og si hør her sånn opplevde jeg det og jeg gidder ikke unnskyldninger, jeg opplevde det slik og om du aksepterer det er likegyldig for meg.