Jeg bor på ei lita bygd uten for byen, stille å rolig.
Som liten brukte jeg og nabobarna å vente på hverandre oppe på veien, for å så gå til skolen sammen hver dag. Vi var vel alt fra 6 til 11 åringer. Akkurat denne vinterdagen det er snakk om var jeg vel 7-8 år, husker ikke helt, men liten var jeg. Husker enda at det var så kaldt ute at det knaket under skoene mine for hvert skritt, slik det gjør når det er rundt 20 minusgrader ute. Å vel som alle andre dager gikk vi 4-5 stykker sammen til skolen, ikke lange veien å gå, ca 1.5 kilometer.
Da vi var kommet ca halvveis synes jeg at jeg hørte en hund som jamret seg i det fjerne, men tenkte ikke noe mer over det, og fortsatte å gå mens vi pratet om hva vi skulle gjøre i friminuttet på skolen.

Da vi hadde gått en stund rundet vi en sving hvor det sto en bil parkert i veikanten, hvor vi fikk vi se hva det var jeg hadde hørt. Og det var slettes ingen hund i det hele tatt, alle som en sto stive av skrekk, å bare så på med store øyne. Der satt det en gråtkvalt jente/ung dame på kne å skrek om hjelp, "Nei! Vær så snill, hjeelp!"
Over henne sto det en mann å banket henne med noe jeg husker som enten et balltre eller en stor grein eller noe, har aldri blitt så redd før.
En av jentene som gikk sammen med oss hylte høyt av skrekk etter en liten stund og mannen la merke til oss, da drar min søster oss i jakkene våre, som var eldst av oss, og begynte å springe det vi klarte i motsatt retning mot nærmeste nabo.

I det vi springer ser jeg meg tilbake å ser mannen setter seg i bilen å kjører avgårde i full fart, mens jenta springer over snøskavlen og opp en liten bakke mot skogen. Da vi kommer til naboen og får fortalt hva som har skjedd ringer hun politiet med en gang og kjører oss hjem hver til sitt.
Husker min søster ble spurt om å være vitne i rettsaken, ettersom hun var den eldste av oss, men hun var redd for å se denne mannen igjen, men han ble visstnok dømt.

Dette er definitivt det skumleste jeg har opplevd som barn, og det sitter litt enda.
Den dag i dag når jeg går forbi der ser jeg for meg denne stakkars jenta å hennes hjerteskjærende skrik om hjelp.
Lurer enda på hvordan det gikk med henne i ettertid, og hvordan hun har det i dag.