Vi er kanskje uenige, eller så har jeg bare ordlagt meg feil, men livet mitt er stort sett RUSFRITT, de beste opplevelsene jeg har i livet er rusfrie, fåtall av mine bestevenner ruser seg ikke, livet mitt er sentrert rundt rusfrie ting. Tingen er bare det at jeg har altid hatt en nisje for rusmiddel, en viss intresse. Som en slags ting meg må utforske med måte, noe jeg har gjort. Og fått en dypere tankegang, andre retninger. Men ikke i den grad at jeg har tråppet inn i noe rusmiljø.

Og jeg har ikke fått NOEN plusspoeng fra mine venner fordi jeg har brukt rusmidler, de beste av mine venner, så og si alle mine venner fra ungdomsskolen, vet ikke at jeg har utforsket så mange rusmidler, har ikke fått hevet status, ingenting har gått i pluss for meg siden jeg brukte rusmidler (sosialt og vennemessig naturligvis)
Det er ett tabu emne i min vanlige vennekrets, og sånn liker jeg det. Da kan jeg gjøre de vanlige tingene, som du prater om i første innlegg i denne topicen, stå på snowboard, se på film, be jenter med på kino. Og ha filmkveld og hva annet enn fornuftig ungdom måtte finne på. Kall det ett dobbelt liv, men jeg elsker det.

Før jeg begynte med narkotiske rusmidler, var jeg vel klar over at jeg ikke skulle huke med noen andre på det, og at det måtte være hemmelig. Jeg ville ikke at noen skulle endre sitt syn på meg, eller hvem jeg er til tross for at jeg ville prøve flere rusmidler.

der tror jeg du har feiltolket innlegget mitt, antageligvis min feil siden jeg ikke er artikulert nok til å formidle mine tanker skikkelig.

Kanskje jeg faktisk har lurt meg selv og vært naiv lenge nå, men påpek gjerne konkret hva som er feil med tankegangen min, hvilken ond spiral jeg er i. Hva slags stereotypisk tankegang jeg har som er lik de vanlige 16-17 åringene som ruser seg jevnlig på lovlige eller ulovlige narkotikum.

Denne diskusjonen går neppe negativt i min favør uansett, så for all del, kjør over meg med hva du har av ammunisjon, jeg har ørene åpne, klar for og høre. Bare forklar litt utdypende.

kall meg gjerne en idiot, men min rusbruk har pågått over tid, og jeg har reflektert og tenkt MYE over det, måneder med pauser, ingen tankegang endret (pauser fra alkohol, hasj, paracet, whatever) er kanskje ikke i stand til å bedømme om rusbruken over tid har vært positiv for meg eller ikke, men jeg ser at jeg ikke er handikappet mentalt eller fysisk og er på en plan jeg vil følge ut livet utdanning og jobbmessig. Jeg tror aldri du får VITE hva du har gjort rett eller feil angående rusmidler før du har kommet ut senere i livet. Du må bedømme der og da, om det er fornuftig. Jeg har tenkt mye over det, og har ikke angret på noe som helst, over lengre nyktre perioder. Og ser ikke hvordan jeg har gjort ting verre for meg selv.

Men ja, det er litt skummelt for selv de som er avhengige og hardbarka narkomane tror jo såpass på den retning de har tatt er korrekt at de fortsetter, hadde vært fint om jeg kunne realisert noe lignende vist folk mener det jeg gjør er gale.