Sitat av
Dreamliner91
Hva bekymrer du deg for da? Jeg har også vært slik at jeg konstant tenker hva andre tenker om meg. Det er helt grusomt. Folk gjør mye dumt, rart og slemt. Men når det er andre synes jeg bare det er gøy eller bryr meg ikke. Når det er meg selv føler jeg liksom jeg er verdens verste menneske. Nå driver ikke jeg med kriminalitet og er slem da, men føler at andre kan leve og gjøre som de vil mens jeg vil bli straffet.
Fascinerende hva denne angsten våres kommer av. Har liksom prøvd å tenke over noe når jeg står på steder med utsikt, hvor små mennesker blir fra der. Prøver å tenke at jeg også er så liten og at mine problemer knapt betyr noe. Men det er liksom inni verden er størst.
Jeg ble mobba i minst 7 år. Jeg bor i en liten by hvor alle kjenner alle. Moren min flytta hit rett før jeg ble født. Hun har aldri blitt akseptert, hun har et veldig originalt utseende, to forskjellige øyenfarger.
Helt fram til nå har guttegjenger ropt etter meg, ledd når jeg har gått forbi og erta meg. Jeg ble mobba ganske grovt på barneskolen, ble banka og psykisk trakassert. Alt dette henger igjen enda, og jeg er redd for å være rundt nye folk fordi jeg er redd for at jeg blir ledd av. Er ganske mye mer jeg bekymrer meg for, men gidder ikke å ramse opp alt her. Men som sagt, familien min spesielt på mors side sliter psykisk.
Det er ikke så lett som å ikke bare bry seg om hva andre tenker. Disse tankene går konstant 24/7 i hodet mitt. Selvtilliten min er fullstendig knust, jeg har ingenting igjen.
Sist endret av mordi123; 18. mai 2020 kl. 15:42.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.