Grunnen til at så mange ender opp i A4-liv er at det faktisk er noe av det mest tilfredsstillende et menneske kan gjøre.

Backpacker-tur er deilig når du har et fungerende liv å returnere til. Å flykte landet i kjæelighetssorg og komme tilbake til hundretusener i gjeld uten mål eller mening ihvertfall ikke veien til lykke.

A4-liv kritiseres først og fremst av dem som aldri har fått det til.

Forøvrig så tror jeg TS lar følelsene han opplever nå prege synet på sin egen fortid. Hvis ikke er det nok noe mer som ligger bak, og det er dette TS bør forsøke å identifisere. De fleste med god jobb og sosiale evner pleier å trives bedre enn de "frie sjelene" som sitter hjemme og røyker.

Edit: mener ikke å du at du jeg siterer ikke får til A4-liv eller er en stoner. Snakker generelt

Edit2: og ts, følelsen av at du aldri vil møte en slik igjen er like vanlig som følelsen av uendelig sorg etter et brudd. Det er sånn vi er skrudd sammen. Jeg kjenner på akkurat samme følelse selv nå, men siden dette er 4. Lange forhold jeg har avsluttet vet jeg at det bare er en illusjon.