Ja det er klart at stort inntak av droger er uheldig også i forhold til behandling. Samtidig så er ts virkelighet at verktøykassen inneholder et eneste verktøy som virker når cptsd tar overhånd. Rus.

Skal behandlere da velge å ikke behandle? Det blir for enkelt. For ts er jo ikke ruset døgnet rundt hver dag. Kanskje kan ts og behandler inngå en avtale om ingen rus x antall dager før behandling?

Det viktige her er jo at ts får en eller annen form for behandling. Og det å tro at avrusning er første og eneste steget på veien til behandling mot cptsd viser kanskje aller mest at behandler faktisk ikke forstå situasjonen til ts eller er villig til å tenke utenfor boksen. Ts klarer å gå rusfri i perioder. Til symptomtrykket tar overhånd. Ok, da jobber man med akkurat det som utgangspunkt. At ts faktisk har delvis kontroll på rusen.

Når behandlingen av traumene først er igang, så kan også verktøykassen til ts får flere verktøy, slik at det frem i tid finnes andre verktøy enn rus å ty til når det koker i huet og angsten river og sliter.

Og etterhvert som det kommer mer verktøy i kassen så blir det nok også mer realistisk å starte prosessen med å legge rusen bort. Det er jo ikke slik at ts må blir helt frisk før rusen er historie. Kanskje trenger bare ts å bli litt bedre og ha litt flere verktøy til å håndtere flashback, angst og uro, også kan rusbehandlingen starte? Og her er det jo lett å tenke seg parallelle prosesser. Det viktigste blir likevel at noen tar ts på alvor og er villig til å starte behandlingen, selv om det betyr at ts vil fortsette å ruse seg. Om ts er nykter nok til å nyttegjøre seg behandlingen så er det jo i det minste et viktig og stort steg på veien.

For uten cptsd så er det kanskje vanskelig å forstå eller forsøke å sette seg inn i hverdagen til de som sliter tungt med cptsd, den er så altomfattende og krever sin plass så brutalt at det blir lite krefter og overskudd til å ta de nødvendige kampene. Ts beskriver jo også hvordan ting som relasjoner er komplisert eller umulig. Slikt leder ofte til en selvforsterkende effekt, der mangelen på relasjoner gir isolasjon. Og i isolasjon så gror cptsd problemene ofte helt vilt. Og det gjør det ennå vanskeligere å klare å nøste selv i problemet.

Ts trenger hjelp, og dersom ts finner seg en behandler som kan tenke utenfor boksen så kan de sammen sette noen kjøreregler for hva behandler krever og ønsker av ts slik at ts kan få startet med å bli frisk. Feks nykter minst 1 døgn før behandling. Da spiller pasient og behandler på lag og drar i fellesskap mot samme mål.