Hei!

Det høres ut som du sliter med en del, og det er vanskelig for meg å sette meg helt inn i situasjonen din. Følelsen av å svikte familie og venner er forferdelig, og nedturen etter euforiske rusmidler gjør ikke saken akkurat noe bedre. Skjønner godt at det er kjipt. Men det virker som du har en egenskap som ikke alle har, og det er god selvinnsikt. Du ser at du fucker opp og du ser at rusmidler ødelegger livet ditt. Dette er noe du bør fokusere på videre syns jeg.

Du er fortsatt ung og du har gode muligheter for å komme deg på beina igjen! Snart blir du sendt i fengsel. Kanskje dette kan gi deg litt "ro" og tid til å tenke litt igjennom hele situasjonen. Jeg sier på ingen måte at fengsel fungerer som en rehab, men kanskje du kan dra nytte av det allikevel?

Din siste psykolog fokuserte mye på rus sier du. Utifra det du sier, så virker det jo som om rus faktisk spiller en veldig stor rolle, i tillegg til de andre problemene dine. Start med èn ting av gangen, og bli kvitt rusproblemene dine. Selvom dette er det eneste du finner glede i, så er det unektelig dette som også gjør alt verre. PTSD og familieproblemer blandet inn med denne kjemiske ubalansen man får ved bruk av stimulantia er en kjip kombinasjon! Hva tenker du om det?

Du virker som sagt som en oppegående fyr, og du ser tilbake på tiden hvor du var utrolig positiv og hadde en fin personlighet. Dette er ikke borte, det ligger bare litt gjemt, det er jeg helt sikker på