Jeg har en liten teori som jeg synes er ganske morsom å diskutere med folk:

La oss se på verden som en computeranalogi. En observatør er som en person i et førstepersonsspill (ala GTA). Alt du observerer kan du måle og gjøre beregninger på. Altså du kan regne ut hvor sterkt gravitasjonen er satt av programmererne, du kan regne ut sannsynligheten for at forskjellige forsøk skal ha et gitt utfall, hvor fort "lys" og lyd" beveger seg i det tredimensjonale rommet etc.

Jo mindre du kommer i målestokk derimot, vil verden fremstå annerledes; alt består av piksler og mindre byggeklosser som danner et større bilde. Problemet er at disse pikslene egentlig kun eksisterer som en algoritme eller en kode, men at det faktum at du som observatør/objekt påvirker denne koden til å fremstå som et sannsynlig fenomen (altså broen fra en konseptuell verden til en "persepsjonell" verden). Litt som kollapsen av bølgefunksjonen ved måling.

På en måte kan man konkludere med at verden kun eksisterer som en kode som først fremstår for oss når vi observerer/kommer i kontakt med den (litt som når du i GTA snur deg og fjellene rendrer foran deg).

Det finnes mange måter å tolke dette på; enten det er en Gud som har programmert verden, en singularitet i en rekke nummer etc. Men slik jeg ihvertfall ønsker å konkludere er at det er "vi" som skaper verden (litt som buddhistene tror). At vi som en slags felles bevissthet er kilden til all informasjon (kan forklare hvordan Francis Crick så dobbelheliksen under innflytelse av LSD?). At vi kanskje bare er "bevisste" vinduer (skapt av evolusjon med en konkret hjernestruktur for å motta signaler og tolke dem) ut mot en "objektiv" verden som egentlig ikke er objektiv i det hele tatt, men strengt tatt subjektiv.

Problemet er jo at vi kan observere naturen slik den fremstår for oss, som igjen kan gi oss ny teknologi og større forståelse av verden. Likevel kan vi ikke "se bak" koden. Vi er som en førsteperson i et spill uten tilgang på source-coden, og har dermed mulighet til å regne oss frem til den, men vi aner ikke hvordan den i utgangspunktet ble "programmert".

Og hva skjer etter døden? Si det, aner ikke. Tipper vi bare er jævlig heldige som har mulighet til å oppfatte oss selv som subjektive og verden som objektiv. Du skal ikke nyte livet du er gitt, du skal nyte verden du er gitt! Slik ser jeg det ihvertfall.

Vil bare påpeke at jeg kaller meg agnostiker og tror egentlig ingenting. Som Richard Feynman sa: "I have approximate answers and possible beliefs in different degrees of certainty about different things, but I'm not absolutely sure of anything, and of many things I don't know anything about, but I don't have to know an answer."

PS: Vil også legge til at jeg ser "entanglement" som en del av teorien her.
PS PS: Og eventuelt DMT også. Det hadde vært kult.