Ok, så la oss utforske denne muligheten litt. Hva er denne sjelen? Hva slags egenskaper har den? Her løper vi inn i noen absurditeter, fordi neurologien uten sidestykke viser en sterk sammenheng mellom fysiske prosesser i hjernen og den grad av bevissthet vi besitter. Særlig kommer dette til uttrykk ved neurologiske skader, eller hjerneskader om du vil, som viser hva som skjer når vitale områder i hjernen blir skadet.

Det vi kan se ved neurologiske skader er nemlig en drastisk forandring i personligheten til folk (til den grad at pårørte nesten er usikker på om det er samme person), som for eksempel apati, manglende resonneringsevne, manglende planleggingsevne, manglende evne til å ha følelser (apati), aggresjon, upassende seksuell og sosial oppførsel, en manglende evne til å gjenkjenne ansikt, hukommelsestap, manglende evne til å snakke sammenhengende og forståelig og manglende evne til å forstå hva andre sier. Dette er bare et ørlite håndplukk av en liste verdig flere sider, men det er også verdt å nevne at skader på hjernen også kan føre til vedvarende vegitativ tilstand.

Nå, på bakgrunn av dette, hvor kommer sjelen inn i bildet? Når skader på hjernen og andre neurologiske sykdommer kan føre til slike drastiske konsekvenser og endringer i bevisstheten vår - faktisk såpass drøye endringer at man omtrent ikke besitter bevissthet i det hele tatt - hva slags funksjoner og egenskaper er igjen for en sjel da? Når alle sentrale menneskelige kvaliteter utelukkende er knyttet til hjernens modus operandi, så må jo sjelen ha en så minimalistisk form at den like så godt kunne sittet i - for å sitere Provo - en kakkerlakk.

Hva er så vitsen med å tro på en slik meningsløs entitet?