Jeg må si meg enig i den likegyldigheten politiet ofte utviser.
For et par år siden opplevde jeg at en mann kastet en hammer i frontruta på bilen min.
Jeg sto parkert på en parkeringsplass, ikke langt fra sentrum, og snakket med en kompis om bilen min, som jeg nylig hadde kjøpt. Han sto ved bilen, og jeg satt inni, med døra åpen. Plutselig kom en mann ut på verandaen sin, i en bolig like ved. Han ropte noe til oss, uten av vi klarte å tyde hva han sa, før han gikk inn igjen, og tok springfart ut igjen med hammeren. Ruta knuste, glassbiter føk rundt. Hammeren spratt også over taket og laget bulk der, før den ble liggende på koffertlokket.. Jeg ble jo mildt sagt redd. Kompisen min ble jo redd han også, han sto jo utfor bilen. Hadde han blitt truffet så kunne det gått riktig ille, og mannen bommet med mindre en en halv meter...
Jeg ringte politiet med en gang, fortalte hva som hadde skjedd, og at jeg var veldig redd. Dette var i 2tiden på en varm sommerfredag. Jeg fikk som svar at politiet hadde viktigere ting å ta seg av, så de ville ikke komme. Jeg forklarte at jeg var redd for hva annet mannen kunne finne på, men fikk beskjed at jeg måtte komme på mandag å anmelde saken.. Jeg kan ikke få meg til å forstå at politiet mener det ikke er viktig når en mann angriper andre mennesker med en hammer. Greit nok, ingen fikk alvorlige skader, men jeg fikk en del kutt av alt glasset som fauk. Jeg kan ikke forstå at vi har skulle ha provosert mannen til å gjøre dette, så for alt jeg visste kunne dette være en gal mann rett og slett.
I denne situasjonen så trodde jeg mannen ville skade oss, men det brydde ikke politiet seg om. Det hele endte med at mannen tilsto til politiet hva han hadde gjort, og politiet henla saken, og jeg må betale skadene selv.


Så jeg skjønner hvordan det føles å ikke ha tillit til politiet. De kommer ikke når du trenger dem. Av og til så føles det som om politiet er trent opp til å "tro" at du overdriver uansett hva du sier.

Ser du bor i Tromsø, og da tenker jeg du kanskje husker han politimannen som stjal et tjenestevåpen fra en kollega, og skjøt først kjæresten sin utenfor barneskolen på kvaløya, for så å skyte seg selv. Det er en av grunnene som gjør meg skeptisk til at politiet skal få bære våpen. Politifolk er mennesker som oss, og de påvirkes av følelser, og en følelsesmessig reaksjon kan bikke de beste av pinnen. Synes politiet kan ha våpen av ikke dødelig art. Som pistol med gummikuler..

aj aj, sorry hvis innlegget mitt er noe rotete, og jeg vet at det flyter over av skrivefeil her, men jeg er så trøtt nå at jeg orker ikke finskrive det. Håper de fleste skjønner hva jeg har skrevet