Jaggu begynt å få MDMA nedtur selv etter å ha tatt det to ganger på en mnd i februar. Var ca en uke der jeg var betydelig mer nedstemt og sliten og jeg ble redd for at depresjonen var tilbake. Det meste av de siste ti årene har gått med til å mestre den.

Det har snudd for meg og jeg er på vei tilbake i full jobb og er ikke deprimert lenger. Det er alltid et lys der i enden, men dagene kan føles jævlig lange.

Hva er vitsen med å ta livet sitt når man allikevel driter i alt og ikke ser en fremtid. Da kan man jo strengt tatt eksponere seg for ting for samma faen ikke sant? Det var sånn jeg begynte å tenke, og det gjorde meg avhengig og til pasient i LAR. Men jeg lever! Og jeg er sikker på at jeg hadde vært død for flere år siden hvis det ikke var for et par veldig spesielle mennesker…og dopen da.

Det er ikke en anbefaling om å ruse deg, men en påminner på at du ikke vil føle deg slik for alltid. Så se det an. Ta en dag til. En time til. En uke til?

Jeg dropper hvertfall MDMA i minst ett år nå.