Det gjør jeg også, men mitt rasjonale for det er at det på andre siden av prosessen vil gi meg en dypere kontakt og en mer autentisk tilstedeværelse i mitt eget liv. Å våkne opp fra en sånn "hele livet mitt har vært en løgn" greie er ikke akkurat en rask og ryddig prosess, så jeg tenker det går en grense for når det er verdt å ta fatt på den. Jeg vet ikke helt hvor den grensen går, men hvis jeg skal anslå så vil jeg si senere enn det siste halvåret, men tidligere enn den siste dagen.

Gå gå ut i evigheten som en vis og informert person, å liksom ha fullført questen, det ser jeg ingen poeng i. Det er kun livet som teller.