Du kan se det som arroganse, eller du kan se det som en person i en livskrise som håndterer det på en utrolig uhensiktsmessig måte, godt hjulpet av mennesker som (med eller imot bedre vitende) utnytter den tragiske situasjonen hans. Hvis det er noen som burde blitt nektet offentlig behandling så måtte det heller vært de som selger ham denne slangemedisinen. De kan du godt si har valgt side, og bør bokstavelig talt smake sin egen medisin om de havner i samme situasjon som ofrene sine.

Men heller ikke dem ville jeg nektet behandling. Akkurat som jeg synes vi skal ta imot omvendte nynazister eller islamister med ekstra åpne armer om de ønsker seg tilbake i varmen. Å gjøre kløfta større dytter bare folk lengre bort i ekstremismen, og å misjonere alternativ behandling til kreftpasienter regner jeg som ekstremisme.

Det må selvsagt være helt grusomt for familien, og det er et tankekors at det er lov å gjøre noe så fundamentalt destruktivt mot seg selv. Vi tvangsinnlegger jo folk som som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og man kan saktens spørre seg om man egentlig er beslutningsdyktig i ordets rette forstand når man tar et sånt valg. Han vil jo faktisk leve, det er ikke det at han ønsker å ikke ta imot behandling, han greier bare ikke å velge rett behandling. Men han er ikke psykotisk, og terskelen for å sykeliggjøre uvanlige livsvalg bør være høy.