Dette blir vel litt vanskelig å definere ettersom kulturell bakgrunn kan
være nokså forskjellig fra person til person. Dessuten nokså bastant sagt
i og med at hallusinatoriske opplevelser er sterkt subjektive. Hva en person
evt. "ser" eller "hører" under en tripp, kan nødvendigvis ikke påvises annet
enn gjennom kjente (og da også kulturelt betingede) uttrykk.

Utover det så mener jeg definitivt at på høye nok doser kan man oppleve
eller sanse ting som er rent ubegripelige, ihvertfall slik at det ikke lar seg
formulere med språk. Tolkninger i ord former seg gjerne først når virkningen
er avtagende eller helt vekke - og den rasjonelle hjernen forsøker å "ordne"
det som under påvirkning har blitt opplevd som irrasjonelt eller "ikke-verifiserbart"
i forhold til kjente eksisterende former og fenomener.

Det blir litt som et vitneutsagn - man har tilfeldigivis observert f.eks. et
ran eller en voldshandling - men i og med at dette var en uventet episode, og
således "unormalt" i forhold til forventninger - blir vitneutsagnet preget av
tolkninger og "litterær pynting" for å gjøre forklaringen "bedre". Fantasi spiller
nok en (om enn begrenset) rolle selv i de mest sobre gjengivelser - mens
det rasjonelle marginaliseres i forhold til det fantastiske under påvirkning av
hallusinogener.