Fengselsvesenet, rettsvesenet og kriminalomsorgen vi har i Norge er noe vi har all grunn til å være stolte av, og vil forhåpentligvis bidra til at stadig flere land blir åpne for at dette er et bedre alternativ for samfunnets beste. Det å gi tunge kriminelle en human behandling og å fokusere på rehabilitering fremfor hevn er noe jeg alltid har hatt stor tro på, og sett i et globalt perspektiv er det liten grunn til å tro at de mer tradisjonelle formene for avstraffelse vil tjene en bedre funksjon. Nå tenker jeg først og fremst på hvilke virkninger dette har for samfunnet, men tanken om at alle fortjener en ny sjanse er noe jeg generelt forbinder med noe positivt.

Men så finnes det jo unntak. Som dere kanskje har gjettet er det Baneheia-saken jeg har i bakhodet, der begge de dømte allerede har vært på prøveløslatelse, og antakelig er frie menn om ikke altfor lenge. Jeg skal ikke legge meg opp i beviser eller diskutere om de kan være uskyldig dømt eller ikke. Det er bare noe som skurrer med tanken om at mennesker som er i stand til å begå en handling som er så grusom at man såvidt kan forestille seg det nå snart "har gjort opp for seg" og blir ansett som trygge å slippe ut igjen. Har vanskelig for å se for meg at det er mulig å rehabilitere slike mennesker i stor nok grad til at de ikke vil utgjøre mer risiko.

Dette får meg naturlig nok til å tenkte på Breivik. Som de fleste andre har jeg sett det som selvfølgelig at han blir sittende i forvaring livet ut. Har diskutert dette en del med faren min, som derimot føler seg sikker på at han slipper ut en dag (antakelig når de 21 årene er gått), så lenge han "spiller kortene riktig" og fremstår som psykisk frisk og tilregnelig. Og nå begynner jeg å lure på om det kanskje ikke er så usannsynlig likevel. Han sier jo visstnok allerede at han angrer, men samtidig har han jo alltid et nytt PR-stunt på lager, så hvem vet (en "fun fact" for de som ikke vet det, skal han visstnok ha byttet navn til Fjotolf Hansen for å bruke en signatur som matcher med Hitlers (Adolf H)):


Er litt interessert i å høre hva dere tror? Har svært lite juridisk kunnskap, og rettsvesenet er noe jeg aldri har satt meg ordentlig inn i, så dere må gjerne belære meg litt, men det jeg lurer mest på er egentlig hva deres personlige meninger er om å ha en allmenngyldig øvre grense på 21 år? Hva tenker dere kunne vært et alternativ?