At Sverige har bedre veier enn Norge er delvis sant, og delvis helt feil.

Årsakene er mange, men starter med situasjonen etter andre verdenskrig, hvor Sverige opplevde en sterk økonomisk vekst samtidig som folk flyttet til byene (forklaringer på vekst og sentralisering får man heller google). Sverige satset stort på infrastruktur i de folkerike områdene og bygde både veier med fire felt og brede tofeltsveier. I Norge gjorde man omtrent det motsatte og bygde smale veier til alle mulige grisgrendte strøk hvor folk bodde (både økonomisk, fordi man ikke hadde penger nok til å kaste på veiprosjekter og politisk, fordi man var redd for at en svensk modell ville avfolke bygdenorge).

Når man senere skulle utvide har Sverige da hatt et langt bedre utgangspunkt (det er lettere og billigere å utvide en bred tofeltsvei til tre/fire-felt enn en smal riksvei) og kunne bygd flere kilometer, billigere. Tar man også med geografi i regnestykket, hvor vi i Norge bygger fastlandssamband med bruer og tunneler for å erstatte ferger, kan man godt forstå hvorfor Sverige har en enklere jobb på infrastruktur for samferdsel.

Men, all denne satsningen på infrastruktur i de mest folkerike områdene, og for å støtte industri (hvor vi i Norge heller har brukt skip), har også medført at de områdene av den svenske landsbygda hvor det ikke har vært tilsvarende vekst blir stående igjen med dårligere veier osv.