En stor utfordring for det norske veinettet er de ganske ekstreme temperaturvariasjonene asfalten vår opplever. Det kan uten problem bli 60 grader i veien en solrik sommerdag, og fint -20 om vinteren. Kort fortalt velger man bitumen (bindemiddel) i asfalten ut fra utfordringene veien har, men i Norge har vi begge ekstremtilfellene hvert år. Et stivt bitumen gjør seg bra om sommeren, for da vil ikke veien bli myk og synke, men da får man telehiv om vinteren. Og motsatt vil et mykt bitumen virke bra mot telehiv, men da vil veiene blir særdeles humpete og nedpresset om sommeren. Spesielt i byer hvor biler står mye stille. Dette gjør at veiutbygging i Norge er et mye mer kostbart prosjekt enn i mange andre land, siden vi enten må velge svært dyre asfalttyper som klarer både noen vintre og sommere, eller satse på hyppig reasfaltering med vanlige, mer billige, asfalttyper.