View Single Post
Jeg har også unnvikende personlighetsforstyrrelse og kjenner meg veeeeldig igjen. Dog må jeg gi deg masse ros, for du går skole, du har jobb og kollegaer du klarer å trives med innimellom. Det er mer enn jeg har klart!

Jeg droppa ut av VGS og har forblitt et null siden. Gått til psykologer siden jeg var 12-13 og føler heller ikke det har gjort så mye, men det har nok gjort litt, for jeg har klart å se bedre på meg selv.
Jeg er også kvinne, og føler jeg er styggere enn alle andre og drømmer om å se annerledes ut. Dette har også resultert i spiseforstyrrelser som alltid ligger der latent til å blusse opp når noe er vanskelig. Har nettopp gått ned 10kg og selv om det gir meg en selvtillitsboost så er jeg redd for å gå ned alt for mye og bli enda styggere igjen, være beinrangel med stygt ansikt liksom. Men pr dags dato er jeg bare tynn og slank med stygt fjes... lol.

En ting jeg klarer da, er å vite med meg selv at jeg er et godt menneske. Jeg vil folk godt, jeg liker å hjelpe og jeg har gode verdier. Jeg har meninger som jeg synes er gode osv. Klarer du å tenke sånn? Slike ting tror jeg definitivt psykologer, venner og kjærester har klart å hjelpe meg til å vite igjennom 20årene og dette har jeg holdt fast ved. Jeg kan feile, jeg kan gå på trynet, men jeg vet alltid at jeg iallefall ikke er et dritt-menneske som vil andre vondt osv. Det finnes så mange slemme og fæle mennesker her i denne verden og slik er iallefall ikke jeg!

Hundene har også hjulpet veldig mye, det er en enorm glede og takknemmelighet ved å ha dyr. Så du nevnte det så ville bare si det også.

Kan anbefale å søke opp AVPD grupper på facebook, alle der har noe til felles og det er på en måte "inkluderende" å føle at man ikke er alene. Jeg vet så alt for godt hvor ofte man føler seg som det største utskuddet i verden og at ingen er så mislykket som en selv. Men ikke vær der for mye heller, for det er fort gjort å "grave seg ned" i skiten også.