Veldig enig med Dodecha her - begynte så smått som 13 åring selv, og er nå rundt 30 år gammel. Det eneste jeg merker om jeg røyker mye en periode for så å slutte brått er nattesvette, økt drømmeaktivitet og litt kjedsomhet dersom jeg ikke har noe å gjøre.

Man skal ikke avskrive Cannabis som harmløst, men samtidig er det viktig å huske på at man aldri vet hvem man ville vært dersom man aldri hadde brukt et rusmiddel. Psykiske utfordringer kan komme totalt uavhengig av rusmiddelbruk.

Personlig tror jeg også forbud og propaganda er en stor del av bildet når røykere får problemer - når man røyker vet man at man gjør seg selv kriminell, man må passe seg for både naboer og politi og man er blitt godt indoktrinert til å tro at narkotika er en gruppe stoffer med høyere fare for psykisk helse enn andre stoffer.

Svært få knytter kronisk (ikke akutt) angst opp mot all den kaffen man har drukket i sitt liv. Få personer ser sammenhengen mellom tidligere nikotinavhengighet og nåværende depresjon. Fenetylaminet i sjokolade vurderes ikke som utløsende faktor for OCD.

Dette er samme mekanisme som gjør at man hører om folk som mener de har "sett små rare figurer" osv. av Cannabis - man har blitt fortalt at dette er narkotika og narkotika er heftige greier. Man hører sjelden om de som opplevde å hallusinere av alkohol, nettopp fordi dette er legalt, sosialt akseptert, og man blir ikke fortalt eksempelvis at "man kan aldri være litt full - man er enten edru eller dritings" slik som hele mitt alderstrinn ble fortalt om hasj på ungdomsskolen ("man kan ikke røyke seg litt fjern, man er enten nykter eller helt ute")