View Single Post
Jaha ja? Du tror det holder å gå på nav å klage over en depresjon også blir du ufør? Det er ikke slik det fungerer, og såvidt jeg vet er det heller aldri slik det har fungert. Det er en prosess å bli ufør. Først konstateres sykdom eller skade som tilsier at personen ikke kan jobbe. Det er jo en lege som skal ta den vurderingen. Feks sykemelding. Om du skulle klare å lure og narre fastlegen så vil jo gangen være slik at fastlegen uansett ønsker at pasienten skal være friskest mulig, så de vil henvise pasienten til spesialister. Kanskje forsøke forskjellige behandlinger, medisiner, etc. Spesialister kan forsøke å kartlegge alvorligheten av sykdommen eller skaden og finne rett behandling.

Finner ikke spesialister, fastleger og behandlere et opplegg som virker så vil de jo også forsøke å få arbeidsgiver med på lag. Kanskje kan personen få en annen stilling som gjør at det er mulig å fortsette i jobb? Er alt umulig så er det fortsatt ingen uføretrygd. Det blir overføring til AAP og nye krav. Feks arbeidsutprøving.

Enkelt sagt så er det nok ikke enkelt å narre systemet. Ikke idag, og det har neppe vært smooth sailing før heller, uten at jeg vet eksakt hvordan ting foregikk tidligere. Men også tidligere var det jo leger og spesialister som skulle sette diagnose, og vurdere grad av ufør. Dessuten var det før AAP vanlig at folk måtte forsøke et utdanningsløp før de kunne søke om ufør. Så krav har det vært stilt i årevis, og det gjelder også dokumentasjon av sykdom, skade eller lidelse.

Poenget er at veien til å bli ufør er lang, det er mange fagfolk som har vært innom saken din før du blir ufør. At du skal klare å narre alt og alle tror jeg ikke veldig på. Dog er få ting fail safe.

At folk sier de er blitt ufør pga latskap kan jo også tenkes å være en forsvarsmekanisme. Kanskje de ikke ønsker å få masse spørsmål om hva som feiler dem, hvor lenge de har har slitt eller at de tror andre vil se ned på dem om de fremstår som sykelig og svak. Så er ikke sikkert enhver self claimed trygdesnylter er trygdesnylter, det kan være en måte fremstå som kynisk heller syklig.

Idag er det jo heller ikke slik at ufør nødvendigvis er livsvarig. Ting kan endre seg, sykdomsbildet endres, eller det kommer nye hjelpemidler som gjør at en ufør kan komme helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Viktig å huske at å være i jobb er bra, både for det sosiale, for mestringsfølelse, for å skape sin egen fremtid og for å ha økonomisk frihet. Ufør er et økonomisk fangenskap der mange blir å leve med en økonomi som ifølge EU tilsvarer fattigdom. Og hvem ønsker å leve et helt liv i fattigdom? Å alltid måtte snu på krona er slitsomt. Og trang økonomi påvirker alle sider av hverdagen. Uansett hvilken jobb du tar i 100% stilling vil du være "rik" i forhold til en som er ufør. I kassa på Kiwi, som renholder, bussjåfør, barnehagetante eller ufaglært håndverker alle tjener langt mer enn uføre. Og kan dermed skape en helt annen fremtid for seg selv enn det en ufør kan.