Sitat av
*pi
Det stemmer ikke helt det der altså. Faktisk er det slik at noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at det er ganske uavhengig av hvilke metode de bruker eller "skole" de tilhører. Så forskningen som finnes på terapeutisk relasjon tyder nettopp på at noen psykologer "har det" og andre ikke, ikke at det først og fremst handler om god match. Det er ikke dermed sagt at dette er medfødt og ikke i stor grad kan læres. Men enkelt sagt, gode psykologer er stort sett gode for alle.
Nå er det ikke dermed sagt at metode ikke er viktig. De lærde strides litt om hvorvidt terapeutisk relasjon er virksom i seg selv eller bare en forutsetning for effekt av metoden, men slik jeg har forstått det er det enighet om at en god relasjon uten "verktøy" ikke er nok. Når det gjelder hvilken metode som er best, så er det selvsagt vanskelig å forske på siden man må ha veldig likt utgangspunkt og likt behandlingsforløp mellom kontroll- og testgruppe. Konkrete lidelser som spesifikk angst er lettere å ha kontroll på i en studie enn sammensatte diagnoser og mer "vage" symptomer, og kortvarige behandlingsformer med tydelige retningslinjer egner seg bedre å forske på enn mer fleksible metoder.
Men uansett, finn en bra psykolog. Det er pri én. Får du ikke noen opplevelse av framgang innen rimelig kort tid, bytt til en ny.
Innser at jeg burde hostet opp noen kilder her, kanskje jeg får gjort det etterhvert.
Dette er ikke bare feil, men også alt for snevert. "lykkes" og "mislykkes" er dikotomier som ikke kan bruke om terapi for veldig mange lidelser, da det ofte er snakk om grad. Videre kan du ikke sammenligne ulike psykologer heller da utfallet av terapi ikke er ene og alene som følge av psykologens kvaliteter. I tillegg har ulike metoder svært ulik effekt for mange typer lidelser, for eksempel er psykoanalyse relativt ubrukelig for spesifikke fobier, mens eksponeringsterapi er svært effektivt. Ergo er ikke gode psykologer gode for alle, og du trekker den slutningen på grunnlag av gale premiss.
For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i en imaginære psykologer, den ene jobber på en psykiatrisk sikkerhetspost hvor pasienter med lidelser som schizofreni, borderline personlighetslidelse eller antisosial personlighetslidelse er innlagt. Hvordan skal du definere om psykologen har mislyktes vs lyktes med behandlingen av disse? Det kan du ikke.
Avslutningsvis ser jeg ikke relevansen av det siste avsnittet ditt. Du vil ikke ha en psykolog som ikke vil bruke "verktøyene" som du kaller det, fordi da vil det ikke være psykoterapi. Poenget med at jeg fremhevde terapeutiske relasjoner er at disse er essensielle for både behandlingsutfall og ikke minst for å forhindre frafall, og om relasjonen er god vil klienten også oppfatte psykologen som empatisk, forståelsesfull osv.
Om du ikke har noen opplevelse av framgang har du ikke nødvendigvis en dårlig psykolog, men det er ikke riktig psykolog for deg.