Grunnen til at jeg ikke siterer deg eller svarer deg er fordi jeg ikke er uenig i det du skriver. Du er ikke min meningsmotstander. Grunnen til at jeg cherry picker det éne innlegget er fordi det jeg tror det representerer majoriteten av folks meninger. Dette er den typen svar du får mest av hvis du tar opp spørsmålet med mannen i gata, etter min erfaring. Ureflektert, blank avvisning. Det sier kanskje mest om hva slags type folk det er jeg møter, og det kan godt hende at det er en kultur-greie. Det eneste jeg skriver er at jeg synes det er morsomt at holdningen til de fleste jeg møter har paralleller til diskusjoner mellom ateister og teister. På samme måte som at jeg avviser at det finnes en gud, så vil mange ateister, i alle fall en stor mengde av dem jeg vet om, inkludert forfatteren av det slettede inlegget, blankt avvise at verden kan være en simulering. Ikke ER en simulering - KAN VÆRE en simulering. Og det er det eneste poenget jeg er interessert i å snakke om; er det mulig? Parallellen er det eneste jeg påpeker, og jeg synes det er morsomt at jeg også har den samme, nærmest hyklerske holdningen til det. Selvsagt er det ikke noen gud, hva skulle poenget med hele denne øvelsen i så fall være? Grunnen til at simulering er interessant å snakke om for meg er at jeg ser to grunner til hva hensikten med det skulle være. Det gjør spørsmålet mye mer attraktivt enn spørsmål om gud og kornsirkler.

Jeg er veldig overrasket over at du også velger å kritisere at jeg fastslår at simuleringer er mulig. Dette er et spørsmål som ikke er falsifiserbart. Selvsagt er det mulig. Det er mulig at det finnes et spaghettimonster. Du må gjerne si at vi ikke kan vite i stedet for ja eller nei, men hele poenget med denne typen spørsmål er at så lenge du ikke kan si nei, så er det et ja. Jeg sier ikke at det er sannsynlig, at jeg tror på det - jeg sier at det er mulig. Det kan godt være et konspirasjonsteori-nivå av "mulig", men mulig er det. Den korte tiraden min om grafikk og realisme i våre simuleringer er kun ment som et raskt bakteppe for de som deler holdningen til forfatteren av det slettede innlegget. Vi har kommet veldig langt, veldig raskt, og det finnes grafikk nå som folk flest ikke klarer å skille fra virkeligheten. Jeg har ikke på noe tidspunkt snakket om dataspill, det er en tolkning du selv har lagt i dette, men alle store dataspill slipper også taket i irrelevant data. Hvis hver og én av oss er i hver vår isolerte virkelighet, så tror ikke jeg at det krever en urimelig mengde datakraft for å korrekt simulere virkeligheten rundt denne éne personen. For meg er det ikke utenkelig at man klarer å finne snarveier som gjør at solvatiseringseffekter på molekylære systemer henger på grep selv om vi ikke har nok ressurser.

Morsomt at du sier akkurat det. Selv om dette skulle være et problem, så er løsningen på problemet veldig enkel; simulering kan simpelthen endre virkeligheten eller din oppfatning av virkeligheten rundt de feilene du oppdager, slik at du kun opplever å få bekreftet det du du allerede tror er korrekt. Hvis dette er en simulering, så er det ikke en simulering som har til hensikt å gjøre utregninger. Det klarer nok datamaskinen å gjøre helt på egenhånd. Igjen, jeg er ikke interessert i å prøve å diskutere konkret hvordan dette skulle vært gjort, jeg er kun ute etter å presentere hvorfor jeg tror en simulering hadde vært nyttig. Det er åpenbart for meg - og forhåpentligvis for deg - at det er mulig, men så lenge det ikke er falsifiserbart så er det ikke noe særlig vits i å diskutere vitenskapen rundt det. Hensikten synes jeg imidlertid er nyttig å snakke om.

Jeg skjønner ikke hva det er du legger i at jeg vinkler det som om ingen har tenkt over muligheten. Det er helt åpenbart for meg at m0b, og sannsynligvis også du, ikke har tenkt over muligheten jeg presenterer. Se her:

Dette er det jeg svarer på. Hensikten. Hvorvidt vi selv er dataskapte kopier av en eller annen menneskelig bevissthet eller om vi er mennesker plugget inn i en datamaskin spiller ikke så fryktelig stor rolle, for da er vi tilbake på å forklare hvordan, ikke hvorfor. Poenget mitt er at jeg tror det finnes en hensikt med å gjennomføre en slik simulering. To stykker, faktisk. Enten for å kunne bevare vår art uendelig lenge i et univers som er døende, eller for å trene opp en kunstig intelligens. Så lenge simuleringen har full tilgang til vår bevissthet så trenger vi strengt tatt ikke en urimelig mengde ressurser for å simulere hele universet samtidig. Hvis alt det du sanser kun er din egen idé om hvordan virkeligheten fungerer, eller alle minnene dine om hva du observerte for 2 sekunder siden er falske, så er det mulig at vi rett og slett trener opp neste Tesla-modell til å løse etiske problemer som oppstår i trafikken. Sannsynligvis ikke - men likefult mulig.

Men så over til noe annet; hvorfor skal vi gi saklige svar til folk som forfatteren av innlegget som ble slettet? Jeg er ikke prinsipielt uenig i at innlegget burde blitt slettet, men jeg mener det er veldig viktig å prøve å utfordre den typen holdninger. For å ta i litt; reaksjoner som din skaper kultbevegelser. Hvis folk som ikke forstår den viteskapelige prosessen, hvorfor det er viktig å stille spørsmål og hvordan vi kommer frem til svar blir skutt ned uten å få det minste hint om hva problemet er, så vil de søke svar hos folk som er i samme båt som dem selv. Jeg regner med at dette ikke kommer som noen stor overraskelse for deg, og jeg sier ikke at dette konkrete tilfellet vil få noen ringvirkninger. I alle fall ikke noen som er problematiske. Men å gi meg pepper for å svare på et sånt innlegg, det liker jeg ikke. Hvis jeg gir en presentasjon om noe og 99 mennesker i salen er blitt opplyst og er enige i resonnementet, så er jeg mest interessert i å snakke med en éne personen som ikke skjønner noe som helst og kanskje stiller, i mangel av et bedre ord, dumme spørsmål. Jeg har en viss idé om hvor mange innlegg dere sletter i løpet av en måned fordi de er av samme kaliber som det jeg svarte på, men fordi dette er en holdning som jeg av egen erfaring vet går igjen hos mange, så synes ikke jeg det er en dum idé å utfordre synet, på en saklig måte. Jeg trodde jeg fikk til det på en ålright måte, men da får vi heller være uenige.

Mhm.