Her er så underlig.

Det er, som alltid, en relevant XKCD for anledningen:


Trådstarter:
Simuleringshypotesen har ingenting med kvantemekanikk å gjøre. Idéen er enkel nok, og vi får den ved å ta utgangspunkt i oss selv: Vi digger å simulere ting på datamaskinene våre og simulerer alt vi kan. Dersom en hyperavansert sivilisasjon eksisterer, kunne simulere hele univers og deres interesser på dette punktet sammenfalt med våre - og det er tre store antakelser! - så er det veldig mye mer sannsynlig at vi er en av de vanvittig mange simuleringene de kjører, fremfor at vi har oppstått naturlig slik alle observasjoner tyder på.

Personlig anser jeg idéen som ganske uinteressant så lenge ingen foreslår et relevant testkriterium vi kan undersøke. Den er nyttig å ha i mente i tilfelle vi skulle gjøre observasjoner som gir mer mening i lys av noe slikt, men enn så lenge er det bare sofafilosofi uten praktisk anvendelse.

Hvis vi absolutt skal trekke kvantemekanikken inn i bildet, så vil jeg påstå at en multinivåsimulering av matematisk nødvendighet må gi unøyaktigheter som vi kan detektere, og en eksakt bølgefunksjon for hele universet utgår på grunn av skaleringskostnaden. Det er en artig idé å leke med, men i fravær av relevante indikasjoner ser jeg ingen grunn til å ta den spesielt seriøst.

Mangeverdenshypotesen er bare én av kvantemekanikkens mange ulike forklaringer. Alle er enige om hva kvantemekanikken gjør, men det er ikke total enighet om hva resultatene betyr. Alle foreslåtte forklaringer er beheftet med store filosofiske utfordringer. Mangeverdenhypotesen fjerner de mest kontraintuitive aspektene ved Københavntolkningen, men prisen man må betale er et hypereksponensielt økende antall parallelle univers. Etter mitt syn er det nesten like ille som å hamre Gud inn i ligningene sine for å tvinge de til å gå opp. Det er i alle fall en ganske hårete antakelse. Men så klart, man kan ikke utelukke den. Den er imidlertid ikke tilfredsstillende bevist.