Er mer tilhenger av nyansering.

Det er grovt regnet tre grupper:

• De som begår overgrep mot andre sine barn - disse er ofte serieovergripere, og fokuset for behandling må være på dem, fordi de har høyest gjenforbryterfare. De bør puttes i avdeling M for Bergen fengsel
• De som begår overgrep mot egne barn / søsken / venniner av barn - disse har lavere risiko fordi overgrepene var mer situasjonsbetingede, ikke like mye sånn "predator"
• De som laster ned - dette er en gigantisk stor gruppe, og det blir feil å kalle dem alle pedofile

Men nå havner vi litt ut på sidespor her. I alle tilfeller, disse tre gruppene blir allerede behandlet ulikt, fordi å generalisere har liten hensikt - eksempelvis er det i det minste bare tull å tilby terapi til mennesker som IKKE har mentale problemer som gjør at de begår overgrep.

Det er ikke mulig for meg, fordi å lyve går imot alt hva jeg tror på. Derfor, selv om jeg skulle forsøkt, så hadde jeg vært så dårlig på å lyve at jeg hadde glatt blitt gjennomskuet. Husk, svært mange innsatte er ekstremt gode på å gjennomskue løgn.

Dessuten, som har blitt nevnt, de ansatte lekker informasjon om slikt.

Å lyve ser jeg derfor ikke på som gjennomførbart. Eller taktisk å forsøke seg på.