Sitat av
QueenB
Både og. Han gjør meg lykkelig, vi smiler og ler, har det flott mesteparten av tiden. På en måte kunne jeg på ingen måte ønske meg noen andre enn han - en så flott, smart og sterk mann, som har potensiale til å gjøre alt han bestemmer seg for!
Holder sine løfter - nja. Jeg får inntrykk av at så lenge vi er fysisk sammen (enten hjemme eller ute) så oppfører han seg, men så fort jeg ikke er tilstede så "sprekker det" på en eller annen måte.
Vi har nå hatt enda en samtale hvor jeg igjen måtte konfrontere, og det gikk vel litt som sist. Han er enig i at livsstilen hans ikke samsvarer med det han egentlig vil i livet, at han skal endre vaner osv. Jeg vil jo så gjerne tro på ham - men det skal sies at jeg alltid tar det han sier med forbehold. Han forsøkte å "skylde" en del av oppførselen sin på at jeg er vanskelig (f.eks pga dette at han nå har en veldig kort line, og jeg forventer at han skal si fra hvor han er, ikke forsvinne midt om natten, ikke ruse seg osv). Jeg gjorde det ganske klart at jeg er ikke årsaken til at han oppfører seg sånn som han gjør - han begynte jo med dette lenge før det ble nødvendig at jeg ble såpass "streng" med ham.
Kjipe greier dette her altså. Jeg tror absolutt på at han egentlig ønsker andre ting for seg selv enn det han driver med på, men det er veldig vanskelig å forstå hvorfor han fortsetter med det.
Det er en god ide. Utfordringen er vel at han sier hva han driver med på kvelden, men det han sier er løgn. Jeg har funnet ut sannheten ved å forhøre meg med felles venner, og *hosthost* f.eks sjekke facebookmeldingene hans og sms. Ikke stuerent, men la nå gå.
Føler på mange måter jeg har prøvd det meste av kommunikasjonstriks, uten at det fungerer særlig godt (eller lenge).
Hadde han bare røyket hasj hadde det vært helt ok - det gjør (gjorde) vi jo sammen på balkongen tidligere også. Jeg merker at jeg har tatt mer og mer avstand fra rus ettersom han har falt lenger og lenger ned i kaninhullet.
Jeg har tenkt å holde sammen med ham en stund til (jeg tror jo virkelig ikke han ønsker dette), men jeg syntes det du oppfordrer til er litt underlig. Det er ganske hemmende å være partner til et sånt menneske, og helt ærlig: hadde en venninne vært i samme situasjon så hadde jeg nok rådet henne til å baile.
Om han virkelig ikke klarer å legge rusen på hylla når det er nødvendig så har det blitt et problem, og siden dere to er partnere, så er hans problem, ditt problem. Derfor er det fullt forståelig at du er i den posisjonen du er. Det er slik du sier, at om at hans adferd går i mot det han sier, så har han nok andre ambisjoner.
En måte å løse det på er å stille han med et ultimatum. Altså at du sier at dette er noe du ikke klarer å finne deg i og at han
må endre vaner om dere skal fortsette. Derved kan det hende han begynner å åpne seg mer og mer om den faktiske grunnen til at han lever et tosidig liv. Ville sterkt anbefale at du gjør det klingende klart for han at den måten dere lever livene deres på ikke fungerer for deg, og at du ikke ønsker å være den som tar ansvar ene og alene over et felles problem. Du vil jo det beste for han, og han for deg (trolig nok).
Ulempen ved å stille et ultimatum er jo trolig at han kan ta et standpunkt du ikke ønsket. Derfor er det viktig å være sikker på en selv om at det man gjør faktisk er det rette valget. Om han heller vil holde seg i et liv av poly-rusbruk og løgn, så vil jeg si at det er verdt å droppe.
Om en ikke viser noe engasjement for å hjelpe seg selv, så vil en definitivt ikke være egnet til å hjelpe partneren sin.