Ja det var noe slikt psykologen og sa, at kanskje var det slik at mentale problemer alt var utviklet og det var disse som trigget utforskning av rus. Eller at rusen kun utløste noe som alt ville kommet frem senere uansett. Husker bare at jeg ble litt overrasket over å høre en psykolog snakke om rus uten noen form for fordømming, eller uten å kjøre skremselstaktikk. Han sa det vel som han så det?

Nå er jo jeg en enkel sjel fra landet uten noe fagkunnskap om emnet så jeg kan jo ikke ha en fornuftig formening om det han sa eller trekke det i tvil eller mene særlig om det. For det vil jo bare bli mine tanker og ikke noe mer. Men alle historiene en ble servert som ung at "kun et forsøk på stoff kan være nok" slik droger ofte ble omtalt at "ingen kan vite om de blir gale av narkotika før de prøver, og en gang kan være nok til å måtte leve resten av livet på institusjon". Nei det tror jeg nok var mest missinformasjon og skremsel. Så kanskje er sannheten en plass i midten? At moderat bruk, i fornuftige doser og med stor nok kontroll slik at ikke rusbruken sklir ut til en mange dagers eller ukers lang fest en mulig tilnærming for de som vet de kommer til å teste ut?

For mye av alt blir vel feil uansett?