Kan bare svare for meg selv, men tror ikke det finnes noen fasit på hva det er å ha alkoholproblemer eller å være alkoholiker. Selv er jeg høyfunksjonell alkis (som flere andre i min slekt), men nå bare i perioder (tillater meg kontrollerte sprekker til jul, bursdag eller visse ferier, drikker ingenting ellers). Jeg har en god jobb og god økonomi, er sjeldent ute, trener 6 dager i uka og konkurrerer innen grenen jeg holder på med (dette selv perioder jeg drikker). Er nok ingen andre enn mine nærmeste som kjenner til min problematikk. Jeg har aldri vært fysisk avhengig, og det har ikke gått merkbart utover jobb eller annet.

Kjennetegnene i mitt tillfelle er følgende:
- Alt for høyt antall enheter i uka (det setter ting i perspektiv når man begynner å telle). Fort en 40-50 enheter per uke før jeg tok grep.
- Vanskelig å kontrollere meg når jeg setter i gang. Har noen 100-talls blackout bak meg. Er heldigvis ikke aggresiv eller uttagerende på noen måte når jeg "blacker", så det har ikke hatt så mange negative konsekvenser for min del (bortsett fra jævlig mye angst)
- Liker godt å drikke alene
- Terskelen for hva som er normalt inntak har økt veldig med årene. Kan fint drikke 2 flasker vin på en kveld og tenke at jeg var flink etterpå som ikke drakk mer.
- Antall dager i uka jeg drikker økte og økte etterhvert som årene gikk - til slutt fort 4-5 kvelder i uka
- Ikke fremmed for å drikke litt mer når jeg våkner og jeg har mulighet.
- Drukket mye i smug, for eksempel når jeg er hjemme hos familien eller i andre settinger som er litt kjedelige eller ukomfortable.
- Har jeg truffet venner på et par øl, går jeg gjerne innom en bar på vei hjem alene for å hive i meg litt til.
- Umulig å sove om jeg bare er litt pussa. Må enten være dritings eller edru.
- Generelt mye sug, og en hjerne som alltid klarer å finne en anledning eller lure meg.

Etc etc etc.... Poenget er vel bare at det er individuelt - og handler om hvorvidt drikkingen utvikler seg til å bli tvangsmessig eller ukontrollert. Det handler ikke nødvendigvis om antall dager i uka, antall enheter eller annet.

For et år siden kontaktet jeg et lavterskeltilbud her i Sverige hvor jeg bor. Det har vært helt supert! Dette føler jeg mangler i Norge. Her får jeg oppfølgning, og fokuset ligger på å mestre livet, samt å sette sine egne mål. Det er inget krav om å slutte helt, og det har ingen konsekvenser å kontakte dem (man risikerer ikke lappen for eksempel). Tilbudet er primært rettet mot folk som har livet på stell, men begynner å miste, eller har mistet kontrollen over alkoholen og ønsker å lære seg måtehold. Nå får jeg utskrevet Antabus som jeg tar hjemme og går på til vanlig. Kutter ut det om jeg en kort periode ønsker å kose meg. Er ikke klar til å avskrive alkohol resten av livet, men jeg lever i alle fall bra med alkoholen sånn som det er nå (innser at dette ble en "novelle" med en del avsporinger fra trådens opprinnelige tema, men hadde litt på hjertet).