Du er ikke lystløgner, men du har et problem. Jeg kjenner meg litt igjen i noe, men det er mer fordi jeg sier ja til ting jeg ikke kan eller vil, fordi jeg ikke ønsker å skuffe noen. Altså ikke "lyving" fordi jeg liker å lyve, men for en grunn.
Det er ikke nødvendigvis at du lyver som er hovedproblemet, det kan godt hende det ligger noe under? Det trenger ikke nødvendigvis være en reaksjon på noe som har skjedd, eller bety at du har psykiske problemer, men det sier noe om psyken og personligheten din og ting du kanskje har problemer med og bør jobbe med.

Har du noen idè om hvorfor du lyver? Du må da ha en slags oppfatning av hvorfor du ender opp med å si det du gjør, eller klarer du rett og slett ikke å kontrollere det du sier? Jeg ville iallfall prøvd å tenke meg mer om når jeg fikk spørsmål, ta meg litt i nakkeskinnet og passe på å si sannheten. Hvis du finner det vanskelig eller umulig ville jeg faktisk tatt en tur til en psykolog eller noe liknende, ikke fordi du nødvendigvis er syk, men fordi det er et problem du har som du har hatt lenge, og lyving har veldig mye med psyken å gjøre.

Lykke til!