Er det ikke slik at ved dødsøyeblikket utslippes det en stor mengde DMT i hjernen vår? Mener å ha lest det et eller annet sted, sannsynligvis på forumet. Derfor tror jeg at når man dør så vil man bli ruset på en såpass stor mengde DMT at tid ikke lenger spiller noen rolle, og dette er det man opplever som "etterlivet", men det tar jo en gang slutt, uansett hvor lenge det virker som. Når det skjer, tror jeg man opphører å eksistere.

Denne her f.eks!
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19803731

I denne undersøkelsen så viser deg seg at idet hjernen dør, så er det et siste, kort utbrudd av elektrisk aktivitet. Videre er det en generell misforståelse i mange av disse nær-døden-opplevelse situasjonene, hvor de som hevder å ha hatt en slik opplevelse mens erklært klinisk døde egentlig referer til opplevelsen de har hatt mens de gjennomgår hjertestans. Dette er en forskjell det er viktig å bite seg merke i, for når hjertet stanser og du mister blodtilførselen til hjernen, så mister du ikke bevissthet før noen sekunder etterpå, og skade på hjernen forekommer ikke før flere minutter etter blodtilførselen er redusert betraktelig.

Disse opplevelsene er ikke bevis for en sjel og et liv etter døden. La meg igjen referere til at vi kan reprodusere opplevelser av ganske nøyaktig samme kaliber ved hjelp av for eksempel ketamin eller ved å sende elektriske impulser til bestemte hjerneregioner. Ketamin fungerer som en NMDA reseptor antagonist (den blokkerer reseptoren). Dette er et interessant faktum. Hva er sammenhengen mellom ketamin indusert nær-døden-opplevelse og de andre, utover det faktum at det peker hen mot en fysiologisk mekanisme? Mange fysiologiske parametre løper løpsk idet du dør - mange av de blir progressivt forstyrret: pH-verdi, CO2, natriumverdier etc. Det er en studie med rotter som foreslår at både lave pH-verdier og et økt CO2 nivå i kroppen kombinert hemmer NMDA reseptorer, akkurat slik ketamin gjør. Denne sammenhengen er absolutt interessant.

Videre kan jeg referere til denne studien, som demonstrerer at et lavt oksygennivå i kroppen kan føre til NDO opplevelser, kanskje gjennom NMDA reseptoren igjen. Lave oksygennivåer i kroppen, samt forhøyet CO2 innhold, kan være en del av forklaringen på NDO.

Hva med ut av kroppen opplevelsen? Dette kommer nok enkelt og greit av at det temporoparietale området i hjernen slutter å fungere, slik at hjernen ikke lenger har evne til å lokalisere kroppen. Dette kan gjøres uavhengig av NDO, ved å bruke elektroder til å sende elektriske impulser inn til området. Disse opplevelsene kan også skje ved REM-bevissthet, som skrur av dette området i hjernen. I en semi-bevisst tilstand kan en lett ha en ut av kroppen opplevelse. Dette skjer jo også under lucid dreaming, narkolepsi, besvimelse og søvn-paralyse. Når kroppen er i krise under en NDO og bevisstheten din skifter mellom bevisst og ubevisst, så kan den for et øyeblikk bli tapt i et slikt grenselandet som åpner for slike opplevelser.

Tunnel-effekten kan også forklares. Har du besvimt noen gang, eller vært i ferd med å besvime? Merket deg at du får et slags tunnelsyn? Når du besvimer så får ikke øynene nok blod, så øynene begynner å "skru seg av" selvom hjernen fremdeles opererer. Idet dette skjer ved å først skru seg av fra sidene og inn mot midten, så får du en tunneleffekten i synsfeltet ditt.

Det sterke hvite lyset som oppstår kan tenkes å skyldes for eksempel det faktum at øyet bare mottar små mengder lys på grunn av tunnelsynet og mangelen på blodforsyning. Når bevisstheten så sklir inn i et grenseland mellom bevisst og ubevisst så blir det visuelle systemet mektig aktivert - whosh, there is light.

På bakgrunn av alt dette og mye annet, så er det absolutt ingen grunn til å anta eksistensen av en sjel eller et liv etter døden.

At vitenskap foreløpig ikke har noen absolutt konsis forklaring på hvordan nær-døden-opplevelser og lignende oppstår gir ikke grunnlag for å umiddelbart hoppe over i langt mer spekulative forklaringer.

Det foreligger imidlertid mye bevis som tyder på at nær døden opplevelser er fysiologiske og psykologiske i sin natur. Et eksempel på slike bevis er det faktum at nær døden opplevelser kan bli simulert ved hjelp av hallusinogener, for eksempel ketamin, PCP, DMT osv. Disse molekylene forstyrrer hjernens modus operandi noe til de grader, og mekanismene bak disse opplevelsene har å gjøre med hvordan hjernen behandler sensorisk informasjon.

Hvis du nå forestiller deg hvordan f.eks en av disse hallusinogene forstyrrer hjernens informasjonsprosessering, eller at hjernen får en skikkelig shutdown i forbindelse med store fysiske traumer, så kan mye av innholdet i slike opplevelser forklares ut ifra dette. Istedenfor å motta virkelig sensorisk data mottar hjernen feilaktig signaler fra både kroppen og omgivelsene, og de rare opplevelsene oppstår som hjernens forsøk på å tolke den latterlige og obskure datamengden den mottar. Feilaktig sensorisk input, oksygen deprivasjon og hjernens utslipp av endorfiner på grunn av traumene kan fint føre til slike merkelige opplevelser. Vektløshetsfølelsen, eller det å sveve avgårde, kan videre skyldes at hjernens evne til å betrakte kroppen er forstyrret. Denne ut av kroppen følelsen kan vi også simulere ved å plassere elektroder som sender elektriske impulser i spesifikke hjerneregioner.

Hvordan de kan se ting som er rundt seg er en artig en, men det er plausibelt at ubevisste personer fortsatt kan registrere sensoriske pekepinner og tidligere kunnskap og på et eller annet vis flette det inn i opplevelsen sin.