Hvis man beveger seg utenfor ekkokammerene på Tumblr, Twitter og Facebook så er ikke dette en veldig aktuell problemstilling. Det er nesten paradoksalt å snakke om autentisitet i kontekst av Hollywood. Jeg er ganske sikker på at mye av kritikken hadde kommet uansett om skuespillerene var på spekteret eller ikke.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig med meg selv, siden det er snakk om Hollywood, men det er noe med kunst og kunstnerisk frihet. Alternativet blir gjerne bare en påtatt form for korrekthet, som tilfredsstiller de mest høylytte aktørene, men totalt overser de som kanskje har gode momenter, f.eks. folk som sliter med lidelsen og syntes at fremstillingen ikke stemmer med virkeligheten.